I'M TIRED

Det har gått enormt tregt med å blogge de siste ukene, jeg er veldig, veldig sliten for tiden. Det er ikke bare det at livet er hektisk med to små, men det er så enormt mye annet å forholde seg til også. Egentlig, alt jeg ønsker meg, er et rolig liv, og det er visst det siste jeg kan få, ser det ut til. Det har vært mye å forholde seg til det siste 1 1/2 året. Nå er jeg på en topp igjen med mye, og siden jeg er alene, og ikke har peiling på alt, må jeg prøve å gjøre så godt jeg kan. Den siste tiden har jeg skrevet klage til et forsikringsselskap. De forrige eierne av huset mitt, løy angående badet, som ikke er gjort av fagfolk likevel, som igjen førte til at jeg fikk strøm i dusjen og en enda større karamell av hovedkrana bak vaskemaskinen. Det var et prosjekt i seg selv å skaffe ulike fagfolk for å skrive tilstandsrapport på badet. Sammenligner denne utfordringen med kampen mellom David og Goliat (et meget banalt eksempel), men føler meg temmelig liten i forhold til et stort forsikringsselskap. Min eneste lille trøst, om det kan være en trøst, er at David vant over Goliat. Jeg klamerer meg til det halmstrået til det motsatte er bevist.

Parallellt med dette jobber jeg fremdeles med saken, der den fulle gale mannen angrep ytterdøra mi. Ringer til snekker, Maxbo hvor jeg kjøpte døra, fikset glassmester, ringer forsikringsselskap for å få utgiftene til døra dekket og ringer politiet ved jevne mellomrom for å be dem forlenge fristen hvor alle kvitteringer skal være klare. Venter fortsatt på snekkeren, har ventet 1 1/2 måned nå...

Undulaten lå plutselig død i buret etter kun noen få uker hjemme hos meg. Det var stor sorg i huset (mest blant oss voksne) da han ble funnet. Hørte kvitringen hans i flere dager etter at han var død, rare greier.

Turnusen min tar drepen på meg. To netter av, to netter på, to netter av, tre netter på, og sånn går det i 4 uker. Klarer ikke å snu meg fort nok og ungene står jo opp tidlig på morgenen, og da må man opp, hvor trøtt man enn er. Har pratet med sjefen og slo i bordet med turnusen til 25 andre nattevakter, og ingen av dem har mindre enn 5 dager, og vanligvis 6-7 dager mellom hver gang de går av og på vakt. Jeg har satt opp et forslag og håper på at jeg kan få noen forandringer, så det blir mer sammenhengende jobbing og mer sammenhengende fri, men da trenger jeg goodwill fra de andre nattevaktene som må gjøre noen endringer på sin turnus. Jeg får vite i august hvordan det blir framover.

Det er en del andre ting også, men det tør jeg ikke blogge om enda. Vet ikke hvordan jeg skal legge det fram, men saken gjør meg livredd og usikker på hvordan jeg skal takle den. Instanser som kjører meg, når jeg føler at jeg har ingenting med saken å gjøre, men det er tydeligvis jeg som skal tas. Jeg har grått mine modige tårer, uten at det hjelper så fryktelig mye. Men saken må bare gå sin gang, og så kommer det vel en konklusjon på det hele.

Men nå må det nå sies at jeg nok er flinkest til å blogge når jeg er litt i det melankolske hjørnet. Jeg har enormt mye å være takknemlig for. Min venninne og samboer er helt utrolig. Endelig er vi to voksne på to barn, det er virkelig et nytt og bedre liv. Jeg får avlastning og guttene elsker henne, og hun bidrar på huset både ute og inne.

Jeg har mange gode venner rundt meg som betyr enormt mye for meg, noen selvfølgelig tettere innpå livet mitt enn andre, men dog, livet kjennes fantastisk sammen med dem.

Jeg har nå barnefri i 14 dager for første gang i mitt liv. Guttene skal kose seg med pappen sin i to uker. Dermed har jeg har masse tid til å fikse hus og pusse opp spisestue, og ikke minst SOVE. Tror jeg sover nærmere 12 timer hver eneste natt nå, og det er helt fantastisk. Noen kan kanskje lure på om ikke det er et stress med alle mine prosjekter, men det er tvert om. Når jeg kan småpusle i mitt eget tempo, gir det meg overskudd og mestringsfølelse, og jeg elsker det. Jeg skal legge inn et skrytebilde hvor vi har slått opp panel mellom to tak ved en senere anledning. Målet er å få en veranda i andre etasje til å bli et soverom til minstemann. Det er en utfordring, men gøy. Når vi blir litt motløse, spiser vi noen biter sjokolade, og det er utrolig hvordan det hjelper på humøret og pågangsmotet :-D

Ellers har jeg fått gjerde i forskuddspressang, noe som holder ungene unna veien. Dermed kan de løpe ut og inn av huset uten at jeg trenger å være redd for at de blir kjørt ned og dette har også gjort livet lettere og roligere.

Så ikke tro folkens at jeg ikke har gode dager, jeg har flusst av dem, men er så dårlig til å skrive på de dagene, desverre. Takk for at dere i det hele tatt gidder å titte innom siden min når jeg er så dårlig på å oppdatere. Setter pris på det!