torsdag 18. august 2011

MORO MED BISMAK

Det har vært mange tanker etter ulykken med Per Erik Burud, hans kone Anita, og deres venner, ulykken med så enorm tragisk vending. Personlig kjente jeg ham ikke, men har blitt "kjent med ham" gjennom det andre har fortalt, og jeg står i enorm respekt overfor hvem han var som person og hva han klarte å oppnå. Min bestemor jobbet for pappaen hans i mange år, og kjente Per Erik fra han var 5 og stolt gikk rundt med sin første lagerfrakk og "skulle være til hjelp". Den mannen begynte "på gulvet" bokstavelig talt.


Jeg fikk lov til å være med på åpningen av KIWI XL i dag. Dette var drømmen hans, verdens største KIWI butikk i gamle "Ligo" sine lokaler hvor Per Erik startet fra barnsben av. Vanligvis har jeg elsket hver eneste åpning av KIWI, det er mye moro, humor, galskap og kvalitet på det som leveres både for store og små. Men i dag var det en klump i magen da jeg så butikken i all sin prakt, alt det flotte som var forberedt til denne åpningen. Ting var ikke helt som det skulle være. Det var Per Erik som skulle stått på scenen, hoppet entusiastisk rundt og glede seg over det fantastiske synet. Istedenfor ble det faren hans som klippet snoren, hvilket var utrolig gripende. Det var så spesielt å prate med så mange av menneskene der, det var så mange som hadde hatt et slags forhold til Burud, de som hadde bodd i nærheten i alle år, delt klasse med ham som små, turnet sammen med ham, jobbet for ham, faren og bestefaren, og til tider var øynene mine blanke av tårer, det var utrolig spesielt. Han var virkelig savnet!



I dag ble det åpnet en stor butikk, men det manglet en stor mann!