søndag 22. januar 2012

PÅ BØLJAN BLÅ


Jeg skrev i tidligere innlegg at lillesøstern og jeg skulle på tur, sponset av Buzzador. Og for en tur det ble! Dagen startet med at vi dro inn til Oslo i god tid for å ikke få noe stress. Vi spurte noen om veien til Color Line, og fikk beskjed om at det var kun 15 min gange fra Oslo S. Så vi vandret i vei med friskt mot. Helt fremme ved kaia, sa lillesøstern med usikker stemme "den båten der har ikke panoramavinduer...". Vi hadde blitt guidet til Stena Line... Takk og lov for mobil og taxisjåfører som fikk oss dit vi skulle innen rimelig tid! Thank you!

Det første jeg bet meg merke i da jeg kom ombord, var de ansatte som med en gang du tok skrittet inn i båten, var behjelpelige. De stod ved hovedingangen, og de stod ved heisene. De hadde fordelt seg i flere etasjer på båten for å sikre seg at passasjerene raskt fikk god hjelp til å finne lugaren sin. Dette virket veldig godt organisert!

Og endelig fikk lillesøstern panoramavinduet sitt. Hun stod der en lang stund og nøt utsikten, dette var spennende! Rommet var ikke så stort, men hadde likevel alt det vi trengte: to senger, nattbord i midten, smikebord og et utrolig lite bad som var helt genialt utstyrt, så mer enn dette trengte vi virkelig ikke!


Vi begynte med å finne oss et sted å spise frokost, det hadde blitt noen timer siden sist. Vi fant et koselig sted hvor vi fikk oss en baguett og noe å drikke. Her satt vi den første timen og roet helt ned og pratet sammen før vi systemtatisk tok for oss "shopping-gata" i båten. Resten av ettermiddagen gikk på å se seg rundt på dette praktfulle verket.

Vi gikk litt senere til "Aqualand", men her var alle bassengene stappfulle, så vi måtte vente. I tillegg var det så sinnsyke bølger, at de den nærmeste halvtimen var usikre om de måtte stenge eller ikke. Vi valgte derfor å gå ned til butikkene og litt senere dro vi ned for å se på showet til Asgeir - "sjefen over alle sjefer". Han var kjempeflink og fikk barna med seg. Jeg kjente et stikk av dårlig samvittighet fordi jeg visste at dette hadde guttene mine likt...

Det var underholdning på kvelden i samme rommet hvor Asgeir hadde vært tidligere. Scenen var foran i båten, og for første gang på turen kjente jeg at nå trengte jeg en sjøsyketablett dersom jeg skulle klare å sitte her den nesten 1 1/2 timen, for her bølget det!!! Jeg ble imponert over de som underholdt, de sang og danset, men at de klarte å holde seg så godt på bena, overrasket meg. Et og annet ekstratrinn måtte de ta for å ikke falle over ende, men stjerne i boka for strålende innsats!

Å komme inn i bufféen, var helt utrolig. Kelnerene stod klare ved inngangen og fulgte oss til bordet når vi kom. Stolen ble dratt frem for deg og de var hyggelige og behagelige. Er usikker på om jeg har sett så mye god mat samlet på én gang. Det var alt fra juleribbe til kald ørret, blåskjell, kreps, pølser i brød til barna, alt man kan tenke seg. Og for meg, etter all julematen hjemmefra, var overlykkelig over skalldyrsbuffén. Det ble ikke mindre enn én tallerken med litt ribbe og 4 tallerkener med kreps og blåskjell. Fy flate vi åt. Vi kom to minutter etter åpningstid, og vi hadde kvelden for oss, så denne stunden og denne maten skulle bare nytes i fred og ro og med en flink pianist spillende på et klaver rett ved siden av oss.





Så var det desserten da, og dessertmage har vi alltid hatt. Det er egentlig kun gode gener som gjør at vi er slanke i vår familie. Hadde vi fått som fortjent hadde vi vært rimelig kraftlige. Det ble tre runder med dessert, rørte bær, is, vaniljesaus, smågodt, sjokoladekake, og et par andre kakebiter. På slutten ristet kun kelneren på hodet og smilte for seg selv da han fjernet den 8. tallerkenen vår, da stedet stengte. Jeg tror han aldri har sett to tynne mennesker spise så mye i hele sitt liv. Mette (les: forspiste) og fornøyde trillet vi til lugaren vår for å lade opp til en ny dag.

Vi gikk i land en time etter at fergen ankom Kiel. Vi fant et koselig bakeri bare noen minutters gange fra fergen og tok en deilig og avslappende frokost der. Vi vandret rundt i kjøpesentret en times tid, men syntes egentlig at det vi hadde lyst på og var interessert i, hadde Color Magic så til slutt fant vi ut at vi like gjerne kunne dra tilbake.

Tilbake i båten tok vi en power nap før vi dro på treningssenteret. Jeg ønsket å vente med å løpe på tredemølla til båten hadde snuten vendt hjemover og vi kunne se på havet foran oss. Det var et vakkert syn, samtidig som vi trente lenge og vel, løp og løftet vekter, samt sovnet i massasjestolen som var der. Maks 30 min massasje stod det, tror ikke det var en kjeft der som fulgte det rådet. Det var så vanvittig deilig å ligge der. Lillesøstern som aldri har trent på et treningsstudio vurderer nå å melde seg inn fordi dette gav så god mersmak. Vi avsluttet med noen minutter i boblebadet.

Etter treningen og boblebadet, heiv vi på oss klærne og dro rett til "Aqua land". To vannsklier og boblebad samt bølgebasseng og bar med paraplydrinker. Igjen kjente jeg et stikk av dårlig samvittighet for at jeg hadde dratt uten mine to små barn, de hadde ELSKET dette her! Én ting er i alle fall sikkert, at om, sponset eller ikke, kommer til å ta denne turen om igjen, bare for at mine kjære små skal få en super opplevelse som de kommer til å huske lenge.


På turen tilbake fra Kiel var det middag kl.21. Vi hadde pyntet oss litt ekstra og fant etter litt om og men, restauranten "vår". Det var en nydelig trapp ned til restauranten, og for meg som ikke er så vant til det fine og flotte, fikk jeg litt "Titanic"-følelsen da jeg gikk ned trappen. Den var bare vakker. Maten var upåklagelig, kan ikke engang si hva vi spiste, fordi menyen vår forstod jeg ikke. Det var så flotte, fine ord at jeg bare sa "jaha" og "høres bra ut" da menyen ble presentert. Men maten stod til ordene, det var gode porsjoner og vi ble mette som bare rakkern. Jeg prøvde jo å ta bilder av alt jeg syntes var fint til buzzingen, inkludert maten vi fikk på tallerkenen. Vi fikk kjempegod kontakt med nabobordet, de begynte nemlig å le da jeg skulle ta bilde av retten og mistet mobilen rett ned i sufléen. Men det resulterte i et veldig hyggelig måltid og gode samtaler.


Det som fasienerte meg med båten, var alle smådetaljene de hadde fått med seg. Handlegaten som så ut som en en ordentlig gate, med butikker og leiligheter på toppen. Når vi kom opp en av trappene i båten lyste brennmanetene mot oss i flotte farger under det blå taket. Alt var så gjennomført, så gjennomtenkt, og det var nok noe av det som fasinerte meg mest med hele båten, alt de hadde tenkt på!

Torsdag kveld satt vi i baren og slappet helt av, med nydelig bakgrunnsmusikk fra en gitarist i baren. Belysningen var dempet og du følte du satt ute på en café en fin sommerkveld midt i en handlegate. Det var kjempfint og folk var lette å komme i prat med, så kvelden var fullkommen.


Da vi våknet i lugaren vår lille nyttårsaften kl.09.30 var det en nydelig utsikt som møtte oss. Vi lå i hver vår seng og bare fulgte med at bådet sakte men sikkert kom nærmere land. Det har vært en tur, men mange gode og morsomme minner, og ikke minst god og fin kvalitetstid med ei jeg er så kjempeglad i! Når jeg tenker tilbake, kan denne båtturen bli fantastisk for både store og små. Selv om jeg stort sett var glad for at jeg fikk reise uten barn var det av og til at ting på båten, som klovner som blåste ballonger og laget figurer av dem til barna, da det var trylleshow, Asgeir var på besøk og da vi besøkte "Aqua-land". I disse situasjonen skulle jeg mer enn gjerne hatt med mine to små, de hadde elsket dette fullstendig. Jeg så også et lekerom på båten der det til stadighet var barn som lekte og koste seg. Båten legger virkelig til rette for at folk, i alle aldre uten tvil kan få en magisk opplevelse på Color Magic!




Tusen takk Buzzador for denne muligheten! :-D

mandag 9. januar 2012

EN DYR SMELL



I ettermiddag kræsjet jeg bilen min... og en annen sin... :-(

Jeg hadde kjørt av fergen mellom Svelvik og Hurum. Det snødde noe sinnsykt og det var sleipt og glatt. Jeg kjørte forsiktig oppover sammen med alle de andre bilene, og til slutt kjørte de fra meg. Samtidig som du skal ta det rolig, må du ha litt fart for å komme opp bakkene der, ellers kjører du deg fast. Tror ikke jeg kjørte mer enn 25-30 km, men det var god stigning da høyresvingen kom. Og helt hva som skjedde, har jeg ikke helt i detaljer, men jeg husker at jeg ikke fikk svingt og skled sidelengs ut i det andre kjørefeltet, hvor det kom en bil. Lysene mine foran traff den motgående bilen sine venstre lys og så ripet begge bilene langsiden mot hverandre før jeg parkere i en avkjørsel og den andre bilen stoppet i autovernet... Jeg husker at jeg tenkte, "pokker, dette går ikke bra" og "faen, dette ble dyrt"!

Hele siden min ble ripet opp, sidespeilet mitt ble knust og brukket og døra på førersiden gikk ikke opp, samt at forstillingen på bilen ble helt skjev. Den andre bilen hadde knust lampe foran og sidespeil, pluss at jeg ripet opp hele siden hennes med min bil, og at hun endre i autovernet og knuste lyset der også, samt ødela støtfangeren. Heldigvis ble ingen personer skadet, men kjære tid hvor mye som kan bli ødelagt, med kun 30 km i timen fra begge parter.

Jenta som kom ut var på min egen alder og veldig hyggelig, så det var jo bare å skrive skademelding og ta på seg all skyld. Jeg satte på alle lys i bilen så vi skulle klare å se skjemaet og varme i setene for at begge skulle holde varmen. Men da skjemaet var utfylt og alle i hver sin bil, startet selvfølgelig ikke bilen min, den hadde blitt tom for batteri den tiden vi stod der. Om jeg ikke var flau nok fra før, var det en samfull jente som spurte pent om de ikke kunne gi henne litt strøm før de kjørte videre med den herpa bilen sin. Heldigvis hadde én motorstarter og jeg kom raskt videre. Det ble en slitsom og langsom kjøring videre.

Skal prøve å få lagt inn et bilde senere, nå vil jeg bare legge meg. Mange års bonussparing fordi man aldri har kræsjet før, gikk rett i dass i dag. Det blir dyr bilforsikring fra nå av :-(