mandag 31. oktober 2011

PÅ BEGGE SIDER AV KATETERET



Det er en halv evighet siden jeg har skrevet her inne, og kan ikke fatte og begripe at noen fortsatt gidder å ta en titt, men TUSEN TAKK for at dere gjør det! På grunn av masse problemer med bekken og rygg etter graviditeter fikk jeg omskolering av NAV tidlig denne høsten og har begynt på et Pedagogikkstudiet, Praktisk Pedagogikk (PPU) for å jobbe som lærer. Siden jeg er en sykepleier i "bunn" trenger jeg "bare" ett år studie for å kunne jobbe som lærer, og jeg håper at ting legger seg til rette så jeg klarer å fullføre studiet og etterhvert få meg en jobb som kan gagne både meg og guttene. Stortrives med klassen min og praksisen jeg har hatt i ungdomsskolen. De rastløse, storkjefta spirevippene ble jeg skikkelig glade i og har ledd mye med dem selv om jeg i smug også har revet meg litt i håret. Fikk i alle fall masse gode tilbakemeldinger fra veilederen min, så det gleder masse og gir ny giv! Skal snart ha praksis i videregående, og er spent på hvordan det går.

Det tar på med over en times pendling flere ganger i uka, og kan ikke si jeg er vant til å stå opp 05.40. Og når man i tillegg har to små som er trøtte, kan morgenen være en utfordring. Som eldstemann sa for en kort stund siden: "Etter at du begynte på skolen mamma, er jeg sliten både på morgenen, på dagen og på kvelden, ja, jeg er egentlig sliten hele tiden, jeg!". Ja, så de stakkars små må lide litt for at moren skal komme seg i mål. Kjenner at logistikken er en utfordring, men med en mamma som bytter vakter og en nabo som henter gutta én dag i uka (noen ganger i bytte mot bilen min) og en far som har de annenhver helg, har det gått til nå. Puh!

Stoltheten har derimot fått seg en real knekk fordi jeg hater å spørre om hjelp, men bortsett fra det, er jeg glad for valget jeg har tatt. Tror jeg kommer til å se 10 år eldre ut og ha 5 eller 15 flere rynker i løpet av året, er konstant sliten og trøtt, og med min grusomt dårlige studieteknikk som tror at ALT stoffet er like viktig, har jeg virkelig lagt lista for året, men sånn er det... Noen som kan litt studieteknikk til en stakkar? ;-)



Da jeg først ble student bestemte jeg meg for å utnytte det for alt det var verdt, så da ble det medlemsskap på SATS. Jeg har alltid syntes at det har vært ALTFOR dyrt og ikke verdt pengene. Samtidig har jeg brukt et visst antall tusen kroner på naprapat for å i det hele tatt holde meg på bena, så i år bestemte jeg meg for å prøve. Én måned på SATS som student koster mindre en 30 minutter på benken til en naprapat. Med en del påvirkning fra naboen som bidro med en gratis prøvetime så var vi igang.. og ELSKER det! Jeg varierer mellom timer som "piloxing", "bodypump", "pilates", "spinning" og et par andre timer, samt at jeg har fått tilpasset et treningsopplegg som bygger opp den svake muskulaturen rundt hofter, bekken og korsrygg, og det er som natt og dag. Trener mellom 3-5 ganger i uka (barnepass i helgene er god motivasjon i seg selv!) og har blitt et nytt og bedre menneske. Har mye mindre vondt og tåler mer og blir gradvis sterkere selv om jeg har et godt stykke igjen også. Så, trodde aldri jeg skulle si det, men SATS, jeg tror jaggu meg dere er verdt pengene!

Da var det tilbake til bøkene og "Lærerens verden", og det er ikke bare bare...

Takk igjen for at dere ikke har gitt opp å følge med her!