tirsdag 13. juli 2010

SANDKASSE GIKK JO GREIT Å LAGE



Trodde jeg hadde lagt ut dette innlegget for en ukes tid siden, men neida. Fant den pluselig i utkast-boksen. Hmmm, uansett

Da har jeg snekret sandkasse for første gang i mitt liv. Da steinen i bakgården hadde dekket mer enn 1.20 x 1.20 meter, hadde jeg lovet guttene en sandkasse. Først kjøpte jeg en sandkasse til dem, til over 600 kroner. 600 kroner for noen planker satt i system!!! Jeg følte meg litt lurt egentlig, men det er jo min egen skyld også. Fant sandkassa i en brosjyre, og der var prisene uten moms, noe jeg ikke la merke til. Så jeg var forberedt på å betale 500 for ei sandkasse, selv om jeg også syntes det var dyrt. Da jeg skulle betale, stod det plutselig 530 kroner på displayet. Jeg ble så paff, at jeg bare betalte, kombinert med en mumling til meg selv: "kan ikke huske at det var så dyrt...". Vel hjemme kikket jeg på den flate pakka, målte og fant ut at jeg ikke hadde fått den type sandkasse jeg hadde bedt om, den var kortere enn det jeg skulle ha, pluss at jeg tenkte at "dette var utrolig bortkasta penger dersom jeg kunne klare å gjøre det selv".

Jeg dro tilbake til butikken, og utrolig nok gikk det kjempegreit å heve kjøpet og få pengene tilbake. Etter en titt oppå garasjetaket, fant jeg ut at jeg hadde nok materiale til å klare å spikre sammen noe, bokstavelig talt. Så da guttene hadde en helg hos pappaen sin forrige helg, fikk jeg laget noe som kunne ligne en sankasse. Siden bakgården min er overbefolket med katter, ble jeg enig med meg selv om at det var tryggest å lage et lokk samtidig. Og når jeg begynte å tenke enda litt mer etter, kunne det ikke vært greit med en bunn også, sånn at ikke skifer-steinen min ikke ble misfarget av sanden som trolig vil bli liggende der i flere år. Ja, så laget jeg en bunn også. Til en amatør å være, synes jeg ikke den ble så aller verst... Gutta er i alle fall fornøyde, og da er jeg det óg.

God natt folkens, dere som fremdeles gidder å lese her inne. Takk til dere!!!

torsdag 1. juli 2010

SECRET



Eldstemann hadde så lyst på en ny fugl etter at Pelle (den blå undulaten) døde, men han ville ha en Pelle som var gul og grønn. Han hadde blitt så flink til å slutte med bleie, så én dag tok jeg med meg guttene i bilen og sa til eldstemann at han skulle få en hemmelighet av meg. Jeg kjørte til en dyrebutikk og guttene fikk med seg en gul og grønn undulat hjem, noe som var skikkelig stas. Da jeg spurte hva fuglen skulle hete, sa den eldste at den skulle hete "Hemmelighet", siden han hadde vært en hemmelighet. Vi ble enige om et kompromiss, fuglen skulle hete hemmelighet på engelsk, og dermed ble var nye undulat døpt "Secret".

Secret ble vi fort glad i. Han sa ikke én lyd det første døgnet og jeg lurte på om han var stum eller hadde det fælt hos oss. Men han kom seg fort. Etter en uke fløy han fram og tilbake i buret når vi passerte det. Han fikk fly fritt, og fløy selv inn i buret etter noen timer uten problemer. Ungene elsket ham, og de fikk til og med klappe litt på ham når han satt inne i buret. Stoppet du opp, kom han alltid bort til deg, klatret opp veggen i buret, stilte seg på hodet og begynte å prate med deg.

Her sitter han i antenna over tv'en hvor han har oversikten. Andre ganger satt han på ledningen til kaffetrakteren ved komfyren og så på at jeg lagde mat. Jeg var alltid litt redd for at han ikke skulle forstå alvoret av stekepanna og finne på å fly oppi den, slik undulaten til ei venninna av meg gjorde... Lysekronene i taket var også helt genialt. Minstegutten min på 1 1/2 gikk rundt, pekte opp på lamper og i taket og sa pip-pip pip-pip. Hvor glad man kan bli i en sånn liten skapning...