tirsdag 16. november 2010

BLACK OR WHITE, DOES IT MATTER?


Vi har verdens nydeligste naboer fra Kongo. De pleier å si til meg: "På utsiden er du hvit i huden, Anita men i hjertet ditt er du en afrikaner". På mange måter tror jeg de har helt rett. Jeg elsker immøtekommenheten deres, vennligheten, den åpne døren, og holdningen der du aldri forstyrrer, og mat får du bestandig, i alle fall en kopp te og noe "attåt". De ringer sjeldent, de dukker opp på døra, men tåler et nei dersom det ikke passer. Du drar ikke til butikken hvis du mangler noe, gå til dem først, kanskje de har det? Kommer man til dem, forstyrrer man aldri, du bare risikerer og måtte røre i gryta eller tørke mens de vasker opp.

Jeg husker det første de sa til meg da jeg flyttet inn i huset mitt: "Naboer er nærmere enn din egen familie". I begynnelsen forstod jeg det ikke, tenkte at nå har de funnet en unnskyldning til å renne ned dørene mine. Men så kom forklaringen: "Vi har familien vår i Afrika, som vi er glad i, og som vi prøver å hjelpe dem så godt vi kan. Men du og din familie Anita, er 5 meter fra huset vårt. Ditt dagligliv angår oss, dersom du ønsker det. Det vi eier og har, deler vi gjerne med deg". Og sånn har det blitt og jeg elsker det! Naboer er halve huset, mener nå jeg. Når de har sett at jeg har vært sliten, har de tilbudt seg å ta barna, uten at jeg har spurt, når jeg trenger noe, går jeg inn til dem og tar det, vi deler på det vi har, og jeg føler meg så heldig og beriket! Og motsatt, selvfølgelig.

Jeg tror vi har så sinnsykt mye å lære av andre kulturer, selv om det er ett og annet jeg ikke forstår eller synes er rart, og noe er jeg er dirkete uenig i. Men det er heller ikke noe problem. Noen ganger kan man være enig om at man er uenige, det går kjempegreit! Nevertheless, man kan leve sammen side by side som venner, som equal, for når alt kommer til alt: På utsiden har vi kanskje ulik farge, men på innsiden har vi alle rødt blod i årene!





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar