Jeg ville aldri tolerert noe slikt, sier noen til meg, enda flere sier det til andre venner av meg. Jeg forstår at de tenker sånn, har tenkt det samme selv. De mener det godt, de mener å støtte meg. Men når venner som knapt har opplevd en kjip ting i livet skal fortelle meg hvordan de hadde handlet om de hadde vært i min situasjon, kjenner jeg at jeg blir amper. De ANER JO IKKE HVA DE PRATER OM! De kan prøve å forestille seg det, ja, men de kommer aldri til å FORSTÅ før de sitter der selv. Og jeg ber til Gud om at de ikke skal havne der.
Vet de hvordan det er å være bundet til et annet menneske, selv om alt har gått på ræva? Vet de hvordan det er så sitte der i nedgangstidene med felles barn, felles bosted, felles gjeld, felles utgifter, felles håp og felles drømmer som gikk i dass? Og det er da heller ikke bare å skru av og på følelsene sine, slik man slår av og på en bryter. I alle fall klarer ikke jeg det. Det er så MYE MER! Han er ikke bare en drittsekk, en som har såret meg. Han er snill, han er en fantastisk pappa til våre barn, han er et fint medmenneske, selv om jeg føler meg avvist, og han gjør så godt han kan ut ifra situasjonen og det han tenker er rett for alle parter. Og når da livet til en annen person tar en 180 graders vending, er det ikke bare å sitte på gjerdet og si: Hør nå her, dette skal du gjøre for dette hadde ikke jeg funnet meg i hvis jeg var deg.
Men når jeg sitter her og tenker etter, har jeg vel både gjort og sagt akkurat det samme. Jeg bør vel i bunn og grunn ta en titt innover og fjerne bjelken i mitt eget øye før jeg klager på alle andre...
En god venninne av meg skrev dette i en mail til meg, som jeg ønsket å legge ut som en kommentar. Hun har en tendens til å forstå akkurat det jeg ønsker å formidle. I tillegg er hun flinkere til å formulere seg enn meg til tider. Ønsket derfor å dele tankene hennes med dere andre som leser kommentarene.
SvarSlettHei kjære deg ! Har lest bloggen din , og det er flott å lese for meg som vet hva som ligger bak . Ja, vi bør lære dette med å si hva vi ville ha gjort i samme situasjon . For det er egentlig bullshit , vi aner jo ikke hva vi ville gjort i samme situasjon , for vi er jo ikke i samme situasjon , er ikke samme menneske og har ikke opplevd samme ting , og om vi skulle ha opplevd noe av det samme , så har vi det likevel ikke fordi vi drar forskjellige erfaringer med oss og har annet bakteppe av erfaringer, følelser mm . Derfor tror jeg vi skal være veldig ydmyke i forhold til andres problemer. Det å tro at vi støtter når vi kommer med "gode råd" kan noen ganger være helt feil .. Og når vi / jeg kommer med gode råd må jeg prøve å være åpen for og si at dette er ut fra mitt ståsted og ikke være for bastant..