Det er rart hvordan datoer setter seg fast i hukommelsen, datoer som skulle vært en glede å huske, men som bare endte i noe vondt og trist. Man kan ha så mange gode dager, men så kommer dagen der vonde minner dukker opp, og man ender en tur i kjelleren. I dag har jeg hatt en slik dag. I dag skulle jeg vært gift i akkurat ett år. 12. juli 2008 skulle vært min store dag. Min kjære og jeg skulle vært lykkelig og glade i dag, skaffet barnevakt og feiret at et fantastisk år sammen som gift hadde gått. Vi skulle prate sammen om alt det spennende som ventet på oss i vår felles framtid, delt drømmene våre med hverandre og oppmuntret hverandre... men det ble nå engang ikke slik. Istedenfor tok jeg på meg en ekstra nattevakt, og her sitter alene, tenker, skriver og gråter en liten skvett.
"Det er ikke godt for mannen å være alene", står det i Bibelen. Det er ikke særlig godt for kvinnen heller, spør du meg. Men når jeg tenker etter, så, ja, kanskje det var til det beste. Forhåpentligvis har jeg noe bedre i vente, og én dag håper jeg at jeg kan si: "Jeg er glad det gikk som det gikk, ellers hadde jeg ikke hatt det så godt som jeg har det nå!". Men fram til da, skal jeg prøve å være positiv til livet og det det har å by meg, jeg skal virkelig prøve, selv om jeg til tider sliter med å klare det.
"Det er bedre å være to enn én; de får god lønn for sitt strev. For om de faller, kan den ene hjelpe den andre opp. Men stakkars den som er alene! Når han faller, har han ingen til å reise seg opp. Når to ligger sammen, blir de varme, men hvordan kan den enslige bli varm? Om noen vinner over den som er alene, vil to kunne stå seg mot ham. En tretvinnet tråd kan ikke så lett slites av". (Forkynneren 4.9-12).
Jeg har en drøm om at jeg én dag har én som kan ta hånden min og reise meg opp når jeg faller. Én som ønsker å ligge ved siden av meg å holde meg varm når jeg fryser og som vil stå der ved min side når livet stormer. Én som ikke lar meg beholde ringen min som et minne om det som kunne ha vært, men som vil ha en lik ring på sin egen finger, love meg evig troskap, og som klarer å holde det løftet. I have a dream...
Trist å lese, kvilhaugjenta. Ønsker deg gode dager fremover.
SvarSlettTakk for at du gidder å kommentere. Jo, det har vært noen veldig tøffe dager, kom meg aldri opp igjen etter 12. juli. Kvelden i kveld har vært første gang siden bryllupsdatoen som faktisk har vært veldig fin. Arbeidet ute etter ungene la seg 20.30 og fram til nå. Godt å gjøre noe, lage forandringer og hele tiden bevise for seg selv at en klarer seg alene.
SvarSlettHåper denne kvelden var en start på en forandring etter en knapt uke som har båret preg av tårer og motløshet.
Håper du har det bra også. Prøver å få til å få i kolonnen "disse bloggene følger jeg", men får det ikke til, så et eller annet gjør jeg feil. Hadde jeg klart det, hadde du stått i den kolonnen for å si det sånn :-)
Ønsker deg en god sommer!
Klem fra meg