Dette var sangen jeg skrev, da min kjære venn ønsket en uke med null-kontakt. Etter som dagene gikk, ble jeg mer og mer sikker på at han var sliten av å ha meg som venn. Derfor forberedte jeg meg mentalt på å miste ham, slik at den dagen han uttalte ordene høyt til meg, ville jeg ikke bli så tatt på senga, som den gangen med xén. Jeg kom til reagere rolig og sindig, og takle budskapet bra. Jeg skulle synge sangen min for ham, gi ham en stor klem, takke for et fantastisk vennskap og ønske ham lykke til videre. Dette har nok blitt én av mine (kanskje mange) forsvarsmekanismer for å beskytte hjertet mitt.
Mange ganger er det fristende å avvise folk, gjøre seg hard, for dersom jeg avviser først, slipper jeg å oppleve å bli avvist selv. Men hver eneste dag prøver jeg å leve åpent og sårbart. Det er et bevisst valg jeg tar, fordi mine erfaringer, (tross noen trøkker i tryne) er at man blir så velsignet når man våger å gi av seg selv, og de velsignelsene akter jeg ikke gå glipp av!
Du finner sangen hvis du trykker på "mine sanger" til høyre i margen. Puhh, dette koster meg litt kjenner jeg...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar