Jeg var hos slekta mi i juli. Jeg har vært der hvert år siden før jeg kunne gå. De bor like i nærheten av stedet hvor jeg skulle gått opp som hvit brud. Denne sommeren ville det vært ett år siden. Det var så rart å være tilbake, se på den nydelige borgen og gå tilbake til drømmene og planene jeg og x'en hadde. Middelalderbryllup, bueskyter-konkurranse, heltstekt gris som snurrer rundt over åpent ild, masse mennesker, mat og vin, avslappet god stemning. Mye liv og moro, gratis overnatting for alle gjestene opptil en uke, hos slekt og venner, eller i en lavo for 25 personer. Men jeg kom fort tilbake til virkeligheten. Det sier seg selv at når én av bryllupsgjestene blir gravid med brudgommen, kan det umulig bli et vellykket bryllup.
Det var litt vemodig, det trillet noen tårer, men samtidig kjente jeg en ro inni meg, en lettelse for at jeg ikke rakk å bli gift. Hvilket ekteskap hadde det blitt etter alt som hadde skjedd? Hadde vi klart å jobbe oss igjennom det? Jeg har ikke lenger tro på at vi hadde klart det. Arbeidet oss imellom ligger nå på et helt annet plan: å klare å forholde oss til hverandre på en ok måte, holde en hyggelig tone, hjelpe hverandre, være fleksible og jobbe sammen for at det skal gå best mulig for barna, tross et lite gunstig utgangspunkt. Og vi klarer oss ikke så aller verst.
Men jeg har en drøm, langt der inne, om at kanskje én dag, får jeg muligheten til å love en jeg elsker og stoler på, evig troskap. Jeg har ikke mistet troen på det, ikke helt.
Kjære kjære deg. Har tenkt på deg i går og i dag. Livet blir ikke alltid sånn som vi har tenkt oss, nen det er godt å lese at du ikke er i tvil om valget du har tatt. Da har du begynt å legge dette bak deg, selv om følelser og minner ikke blir borte av seg selv. Jeg ønsker deg alt godt fremover. Håper du vet at du er verdifull og at du vet at du er verdt å elske. Jeg kjenner at du er en person jeg gjerne skulle blitt bedre kjent med og delt tid med.
SvarSlettKlem
Takk for de gode ordene Grete. Ja, vi skulle bodd litt nærmere hverandre. Men, enn så lenge er internett en genial ting...
SvarSlettSkulle du være i sørøst-lands-området, må du ta kontakt, og så oppsøker jeg deg igjen om jeg skal besøke min kjære fetter eller andre i familien. Var så hyggelig forrige gang!