tag:blogger.com,1999:blog-6639387760076390702024-03-13T04:26:09.296-07:00KvilhaugsjentaKvilhaugsjentahttp://www.blogger.com/profile/11525015472001714596noreply@blogger.comBlogger64125tag:blogger.com,1999:blog-663938776007639070.post-22857620063981699382012-06-30T12:21:00.001-07:002012-06-30T12:21:16.981-07:00PEDAGOGIKKEN I BOKS<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1O55bXjHiNoY5tT98Qe7MY3wghyphenhyphenbk_On1ANmH_gsvjBQsHGzRR88Xx7S6moDsoEBCx9N3VIC0eKH_RjLY_6eUBzUl1cyXT7inzAW4BMf74AACToZMwS0Drp-_0uD2VWtGGsZqTlEtH0-W/s1600/L%C3%A6rinne.gif" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1O55bXjHiNoY5tT98Qe7MY3wghyphenhyphenbk_On1ANmH_gsvjBQsHGzRR88Xx7S6moDsoEBCx9N3VIC0eKH_RjLY_6eUBzUl1cyXT7inzAW4BMf74AACToZMwS0Drp-_0uD2VWtGGsZqTlEtH0-W/s320/L%C3%A6rinne.gif" width="285" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Endelig og takk og lov. Da jeg begynte på pedagogikkstudiet i høst, virket utdannelsen som et langt og uoverkommelig år, og nå er jeg jaggu meg ferdig. Når jeg ser tilbake, har året gått overraskende fort og greit, hadde trodd det skulle bli mye verre, selv om perioden med semesteroppgaven og tiden rett før eksamen var meget tøff. Jeg er fornøyd med valget jeg har tatt, og ser lyst på fremtiden nå. Har fått meg jobb også, så da kan jeg forsørge barna fremover hehe. Det kommer i neste innlegg. Ønsker alle en riktig god sommer.</div>Kvilhaugsjentahttp://www.blogger.com/profile/11525015472001714596noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-663938776007639070.post-1303549503118728782012-03-12T13:55:00.010-07:002012-03-12T14:34:14.924-07:00SVART OG SVIDD<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhthZ0wt_KXt3iJF9nuuOmzEv4m2HqOB211KzGDtiPmupWGzplceXKico9OLGigXIK11rKlkyN7-v3cDmWy-cQUwb6U4bmWywqM09KXacSGf202Ngal5K9L_hR7YDhvMytO_Q6ka-gEeogR/s1600/IMG_1835.jpg" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 239px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhthZ0wt_KXt3iJF9nuuOmzEv4m2HqOB211KzGDtiPmupWGzplceXKico9OLGigXIK11rKlkyN7-v3cDmWy-cQUwb6U4bmWywqM09KXacSGf202Ngal5K9L_hR7YDhvMytO_Q6ka-gEeogR/s320/IMG_1835.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5719122328266652562" /></a><br /><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div><br /></div><div>Det går ikke alltid etter planen... Jeg hadde fem (les 7) minutter alene hvor jeg skulle henge opp klærne i fred og minstemann som var syk nede i stua og så på barnetv. Jeg satte meg ned i stua med minsten etterpå og så litt på tv sammen med ham. Jeg kjente en eller annen rar lukt og etter kort tid knitring. Jeg gikk inn på kjøkkenet og så ansiktmalerskrinet jeg hadde fått av en kompis smeltet ut over hele komfyren. Hele førsteetasjen ble røyklagt og vi skulle ha middagsgjester én time senere. Heldigvis ble det oppdaget i tide. Jeg spurte minsten, "skrudde du på alle platene på komfyren enda du vet det ikke er lov!!!?. Han så opp på meg med et nydelig blikk og svarte "ja, mammaen min" og jeg klarte bare ikke å bli sint på ham. Men han gikk senere på dagen med haken godt ned på brystet. Da jeg spurte ham om det var fordi han hadde ødelagt på komfyren, svarte han" ja" og gråt en liten skvett, og det synes jeg forsåvidt var greit, for da forstod han nok en del av alvoret. Jeg hadde vondt for å puste det neste døgnet, tror ikke den plastikk-røyken var helt sunn, og jeg "koste" meg i to dager etterpå med å skrape av størknet plast med ostehøvelen som var det nærmeste jeg kom en skrape ;-)</div><div><br /></div><div><br /></div><img src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjD4WhslAhZKHjy-I1OrBYU3oOnboyAUDyHMmPxxhPD4C5-_BGKVjY90OjoHxuCrj-ySXCWnEVekSaxZXa7ea0YEoXqamaqDxXYCYPhF7grmxCoPF3krwxicezHxWCm2sPdcW9O4Z1ylGkm/s320/IMG_1837.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5719121774479841906" style="display: block; margin-top: 0px; margin-right: auto; margin-bottom: 10px; margin-left: auto; text-align: center; cursor: pointer; width: 239px; height: 320px; " /><div>Alt ble kastet ut på trappen og etter en tre-dagers tid var den verste lukten borte... :-)</div><div><br /></div><div><br /></div>Kvilhaugsjentahttp://www.blogger.com/profile/11525015472001714596noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-663938776007639070.post-68964796182214462102012-01-22T12:16:00.000-08:002012-01-22T14:11:55.083-08:00PÅ BØLJAN BLÅ<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqFXt9UxwQ4-CEtufrkljwe9ntTB-v-qNj29UfPgHzV4yAQwGzzxDoEcg1zVciTEJRi1MHwN6EWSwRspQ2QhWpGtl_UsOP1dlJwXWMRGMNlR9iYSbc4RHiQubs9ySBW1mX_Em8Ub8o0Isb/s1600/Color+Magic.jpeg" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 283px; height: 178px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqFXt9UxwQ4-CEtufrkljwe9ntTB-v-qNj29UfPgHzV4yAQwGzzxDoEcg1zVciTEJRi1MHwN6EWSwRspQ2QhWpGtl_UsOP1dlJwXWMRGMNlR9iYSbc4RHiQubs9ySBW1mX_Em8Ub8o0Isb/s320/Color+Magic.jpeg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5700578123889877954" /></a><br /><div>Jeg skrev i tidligere innlegg at lillesøstern og jeg skulle på tur, sponset av Buzzador. Og for en tur det ble! Dagen startet med at vi dro inn til Oslo i god tid for å ikke få noe stress. Vi spurte noen om veien til Color Line, og fikk beskjed om at det var kun 15 min gange fra Oslo S. Så vi vandret i vei med friskt mot. Helt fremme ved kaia, sa lillesøstern med usikker stemme "den båten der har ikke panoramavinduer...". Vi hadde blitt guidet til Stena Line... Takk og lov for mobil og taxisjåfører som fikk oss dit vi skulle innen rimelig tid! Thank you!</div><div><div><br /></div><div>Det første jeg bet meg merke i da jeg kom ombord, var de ansatte som med en gang du tok skrittet inn i båten, var behjelpelige. De stod ved hovedingangen, og de stod ved heisene. De hadde fordelt seg i flere etasjer på båten for å sikre seg at passasjerene raskt fikk god hjelp til å finne lugaren sin. Dette virket veldig godt organisert!</div><div><br /></div><div>Og endelig fikk lillesøstern panoramavinduet sitt. Hun stod der en lang stund og nøt utsikten, dette var spennende! Rommet var ikke så stort, men hadde likevel alt det vi trengte: to senger, nattbord i midten, smikebord og et utrolig lite bad som var helt genialt utstyrt, så mer enn dette trengte vi virkelig ikke! </div></div><div><br /></div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_-lEtZX8kIBiSwLZdIu2G9fB1VkkY3IPekAu_x-MS4y7Ol5QlxknIBYa__4kmUPi4mXZYxkKOmklRLeueJwB_Xx04VjajcKzvmWKpVx3eqXM25EgQUuKHPJ203dZfJO5nkBaTnGBtCneF/s1600/IMG_1534.jpg" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 239px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_-lEtZX8kIBiSwLZdIu2G9fB1VkkY3IPekAu_x-MS4y7Ol5QlxknIBYa__4kmUPi4mXZYxkKOmklRLeueJwB_Xx04VjajcKzvmWKpVx3eqXM25EgQUuKHPJ203dZfJO5nkBaTnGBtCneF/s320/IMG_1534.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5700576151800884162" /></a><br /><div>Vi begynte med å finne oss et sted å spise frokost, det hadde blitt noen timer siden sist. Vi fant et koselig sted hvor vi fikk oss en baguett og noe å drikke. Her satt vi den første timen og roet helt ned og pratet sammen før vi systemtatisk tok for oss "shopping-gata" i båten. Resten av ettermiddagen gikk på å se seg rundt på dette praktfulle verket. </div><div><br /></div><div>Vi gikk litt senere til "Aqualand", men her var alle bassengene stappfulle, så vi måtte vente. I tillegg var det så sinnsyke bølger, at de den nærmeste halvtimen var usikre om de måtte stenge eller ikke. Vi valgte derfor å gå ned til butikkene og litt senere dro vi ned for å se på showet til Asgeir - "sjefen over alle sjefer". Han var kjempeflink og fikk barna med seg. Jeg kjente et stikk av dårlig samvittighet fordi jeg visste at dette hadde guttene mine likt...</div><div><br /></div><div>Det var underholdning på kvelden i samme rommet hvor Asgeir hadde vært tidligere. Scenen var foran i båten, og for første gang på turen kjente jeg at nå trengte jeg en sjøsyketablett dersom jeg skulle klare å sitte her den nesten 1 1/2 timen, for her bølget det!!! Jeg ble imponert over de som underholdt, de sang og danset, men at de klarte å holde seg så godt på bena, overrasket meg. Et og annet ekstratrinn måtte de ta for å ikke falle over ende, men stjerne i boka for strålende innsats!</div><div><br /></div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdWZebh-bdy_t3xXk-Tymlm_6Wb_T5VGDjdlZYDjet0WavdKOgOApPHsZy5AHLhiqX7MBPI3DH0v5iWvnYNzk2CBvbvb7Ja1VAzYtryIk3JXqNKSnlUIM0kPSPEc7lRcjBZPCt6mqJ1-qd/s1600/IMG_1554.jpg" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 239px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdWZebh-bdy_t3xXk-Tymlm_6Wb_T5VGDjdlZYDjet0WavdKOgOApPHsZy5AHLhiqX7MBPI3DH0v5iWvnYNzk2CBvbvb7Ja1VAzYtryIk3JXqNKSnlUIM0kPSPEc7lRcjBZPCt6mqJ1-qd/s320/IMG_1554.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5700574398415621298" /></a><div>Å komme inn i bufféen, var helt utrolig. Kelnerene stod klare ved inngangen og fulgte oss til bordet når vi kom. Stolen ble dratt frem for deg og de var hyggelige og behagelige. Er usikker på om jeg har sett så mye god mat samlet på én gang. Det var alt fra juleribbe til kald ørret, blåskjell, kreps, pølser i brød til barna, alt man kan tenke seg. Og for meg, etter all julematen hjemmefra, var overlykkelig over skalldyrsbuffén. Det ble ikke mindre enn én tallerken med litt ribbe og 4 tallerkener med kreps og blåskjell. Fy flate vi åt. Vi kom to minutter etter åpningstid, og vi hadde kvelden for oss, så denne stunden og denne maten skulle bare nytes i fred og ro og med en flink pianist spillende på et klaver rett ved siden av oss.</div><div><br /></div><div><br /></div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHIiaCul9-IYbeOEgdFDcM55YIHJ2E5HcMGFmOVQ3-Ip25uTA8fdS08wtlfP-57O5udSfWB5ZbGCrtcTTdZIUbEXJaJhhzHJyON5JBZLD_Aj8RlIs2rjuD95rM4AyajYEu2BGflCoaA4jB/s1600/IMG_1559.jpg" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 239px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHIiaCul9-IYbeOEgdFDcM55YIHJ2E5HcMGFmOVQ3-Ip25uTA8fdS08wtlfP-57O5udSfWB5ZbGCrtcTTdZIUbEXJaJhhzHJyON5JBZLD_Aj8RlIs2rjuD95rM4AyajYEu2BGflCoaA4jB/s320/IMG_1559.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5700572643816250930" /></a><br /><div><br /></div><div><br /></div><div>Så var det desserten da, og dessertmage har vi alltid hatt. Det er egentlig kun gode gener som gjør at vi er slanke i vår familie. Hadde vi fått som fortjent hadde vi vært rimelig kraftlige. Det ble tre runder med dessert, rørte bær, is, vaniljesaus, smågodt, sjokoladekake, og et par andre kakebiter. På slutten ristet kun kelneren på hodet og smilte for seg selv da han fjernet den 8. tallerkenen vår, da stedet stengte. Jeg tror han aldri har sett to tynne mennesker spise så mye i hele sitt liv. Mette (les: forspiste) og fornøyde trillet vi til lugaren vår for å lade opp til en ny dag.</div><div><br /></div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNKiAyfqSLmOkBdLjk3zAMPdgGIIZy7KenCilxQV0YTATYVPe6dE8uSFJbtCk5mFcGefBqqPERyJQmcnvDpkFCDPNsahD5kxVxTeYnSVJT5Ykoj2p9UFUW5W7g5S4o3pnJw3wBN6bZL8d4/s1600/IMG_1562.jpg" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 239px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNKiAyfqSLmOkBdLjk3zAMPdgGIIZy7KenCilxQV0YTATYVPe6dE8uSFJbtCk5mFcGefBqqPERyJQmcnvDpkFCDPNsahD5kxVxTeYnSVJT5Ykoj2p9UFUW5W7g5S4o3pnJw3wBN6bZL8d4/s320/IMG_1562.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5700569312594886802" /></a>Vi gikk i land en time etter at fergen ankom Kiel. Vi fant et koselig bakeri bare noen minutters gange fra fergen og tok en deilig og avslappende frokost der. Vi vandret rundt i kjøpesentret en times tid, men syntes egentlig at det vi hadde lyst på og var interessert i, hadde Color Magic så til slutt fant vi ut at vi like gjerne kunne dra tilbake.<div><br /></div><div>Tilbake i båten tok vi en power nap før vi dro på treningssenteret. Jeg ønsket å vente med å løpe på tredemølla til båten hadde snuten vendt hjemover og vi kunne se på havet foran oss. Det var et vakkert syn, samtidig som vi trente lenge og vel, løp og løftet vekter, samt sovnet i massasjestolen som var der. Maks 30 min massasje stod det, tror ikke det var en kjeft der som fulgte det rådet. Det var så vanvittig deilig å ligge der. Lillesøstern som aldri har trent på et treningsstudio vurderer nå å melde seg inn fordi dette gav så god mersmak. Vi avsluttet med noen minutter i boblebadet.</div><div><br /></div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixnp5QNVpYQhV1HPIr2nZAhBf9gyyb_oKRt8Vxj3GtH4MBlh_CXsZzymjJo2rKBunaHlhZN63ZtRff2R3KFRDAcEJvV44sXE1W4d2_1K-Iogk1u0Z4RutpaSb_TYwkFJ5sF6D-WxIsgp5d/s1600/IMG_1597.JPG" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 239px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixnp5QNVpYQhV1HPIr2nZAhBf9gyyb_oKRt8Vxj3GtH4MBlh_CXsZzymjJo2rKBunaHlhZN63ZtRff2R3KFRDAcEJvV44sXE1W4d2_1K-Iogk1u0Z4RutpaSb_TYwkFJ5sF6D-WxIsgp5d/s320/IMG_1597.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5700567306058649122" /></a><div>Etter treningen og boblebadet, heiv vi på oss klærne og dro rett til "Aqua land". To vannsklier og boblebad samt bølgebasseng og bar med paraplydrinker. Igjen kjente jeg et stikk av dårlig samvittighet for at jeg hadde dratt uten mine to små barn, de hadde ELSKET dette her! Én ting er i alle fall sikkert, at om, sponset eller ikke, kommer til å ta denne turen om igjen, bare for at mine kjære små skal få en super opplevelse som de kommer til å huske lenge.</div><div><br /></div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhteypXdPATJM64ORlHPsUZyvVIJxdjIz_6QgRsmfLRvNdzSjZ2vOg83qmktv3npSslVPa5IAPrCZgp2q-Him4biatXklg_on2GZtqBCn9ZOg_n7OEIuqhg6prJ_OMB-yqZlAZKdm62OLmY/s1600/IMG_1633.jpg" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 239px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhteypXdPATJM64ORlHPsUZyvVIJxdjIz_6QgRsmfLRvNdzSjZ2vOg83qmktv3npSslVPa5IAPrCZgp2q-Him4biatXklg_on2GZtqBCn9ZOg_n7OEIuqhg6prJ_OMB-yqZlAZKdm62OLmY/s320/IMG_1633.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5700565368869395122" /></a><br /><div>På turen tilbake fra Kiel var det middag kl.21. Vi hadde pyntet oss litt ekstra og fant etter litt om og men, restauranten "vår". Det var en nydelig trapp ned til restauranten, og for meg som ikke er så vant til det fine og flotte, fikk jeg litt "Titanic"-følelsen da jeg gikk ned trappen. Den var bare vakker. Maten var upåklagelig, kan ikke engang si hva vi spiste, fordi menyen vår forstod jeg ikke. Det var så flotte, fine ord at jeg bare sa "jaha" og "høres bra ut" da menyen ble presentert. Men maten stod til ordene, det var gode porsjoner og vi ble mette som bare rakkern. Jeg prøvde jo å ta bilder av alt jeg syntes var fint til buzzingen, inkludert maten vi fikk på tallerkenen. Vi fikk kjempegod kontakt med nabobordet, de begynte nemlig å le da jeg skulle ta bilde av retten og mistet mobilen rett ned i sufléen. Men det resulterte i et veldig hyggelig måltid og gode samtaler.</div><div><br /></div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhEsRXsULMTfi_o7oJbJeN8nxgH74kAgvrjJvEcZTCsKycePo5ZNrL9BVeQKTYE7mZgmlQDCCM9SEhguM9dWLin3fAW1ooH1SiP9C136FydCzvXznrOQEtiTodd5fYBn5ZhJT942BX3wm2c/s1600/IMG_1653.jpg" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 239px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhEsRXsULMTfi_o7oJbJeN8nxgH74kAgvrjJvEcZTCsKycePo5ZNrL9BVeQKTYE7mZgmlQDCCM9SEhguM9dWLin3fAW1ooH1SiP9C136FydCzvXznrOQEtiTodd5fYBn5ZhJT942BX3wm2c/s320/IMG_1653.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5700562537072185874" /></a><br /><div>Det som fasienerte meg med båten, var alle smådetaljene de hadde fått med seg. Handlegaten som så ut som en en ordentlig gate, med butikker og leiligheter på toppen. Når vi kom opp en av trappene i båten lyste brennmanetene mot oss i flotte farger under det blå taket. Alt var så gjennomført, så gjennomtenkt, og det var nok noe av det som fasinerte meg mest med hele båten, alt de hadde tenkt på!</div><div><br /></div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhaysFDgN5b6TyuMcIuwUrQXy8VvQHeweHUjLV54vKX1W7nvSztNBl_Kb8iCGJ6ztFXdMvMflmkWQnAo97kJJL4x7NdkIj3Nw-AS-Mx67mdDA_iFhaRdiZd4SJepg14HPo_xIOW0kcG40Eb/s1600/IMG_1655.jpg" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 239px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhaysFDgN5b6TyuMcIuwUrQXy8VvQHeweHUjLV54vKX1W7nvSztNBl_Kb8iCGJ6ztFXdMvMflmkWQnAo97kJJL4x7NdkIj3Nw-AS-Mx67mdDA_iFhaRdiZd4SJepg14HPo_xIOW0kcG40Eb/s320/IMG_1655.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5700561601906532930" /></a><div>Torsdag kveld satt vi i baren og slappet helt av, med nydelig bakgrunnsmusikk fra en gitarist i baren. Belysningen var dempet og du følte du satt ute på en café en fin sommerkveld midt i en handlegate. Det var kjempfint og folk var lette å komme i prat med, så kvelden var fullkommen.</div><div><br /></div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieaZj29HIfK4h48D-LWprv8i-gwOtn3cFabV7FJ5d_5hX4sq3xMDdUV016ZNzA2zBXnBZ9MlH8FFYeWvlDWfuHpfLY4LzIYl7bDYoD_bDNlYtM1l3Xc9Q3jWVk_WaLN5XiWLhUo0daAksJ/s1600/IMG_1658.JPG" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 239px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieaZj29HIfK4h48D-LWprv8i-gwOtn3cFabV7FJ5d_5hX4sq3xMDdUV016ZNzA2zBXnBZ9MlH8FFYeWvlDWfuHpfLY4LzIYl7bDYoD_bDNlYtM1l3Xc9Q3jWVk_WaLN5XiWLhUo0daAksJ/s320/IMG_1658.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5700558287457767026" /></a><br /><div>Da vi våknet i lugaren vår lille nyttårsaften kl.09.30 var det en nydelig utsikt som møtte oss. Vi lå i hver vår seng og bare fulgte med at bådet sakte men sikkert kom nærmere land. Det har vært en tur, men mange gode og morsomme minner, og ikke minst god og fin kvalitetstid med ei jeg er så kjempeglad i! Når jeg tenker tilbake, kan denne båtturen bli fantastisk for både store og små. Selv om jeg stort sett var glad for at jeg fikk reise uten barn var det av og til at ting på båten, som klovner som blåste ballonger og laget figurer av dem til barna, da det var trylleshow, Asgeir var på besøk og da vi besøkte "Aqua-land". I disse situasjonen skulle jeg mer enn gjerne hatt med mine to små, de hadde elsket dette fullstendig. Jeg så også et lekerom på båten der det til stadighet var barn som lekte og koste seg. Båten legger virkelig til rette for at folk, i alle aldre uten tvil kan få en magisk opplevelse på Color Magic!</div><div><br /></div><div><br /></div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjW6YwORVBLnuOsOTmKuqZTTE8H9oCv0Y_zQp8t-RKKkoRx9zhA9Y64Jd9zf6I-u1ZgTOr3agHZTtTWI676ZVB73nhYs24rjUMKEXZ8hVjEiOgz5245AaN_j9JkcIZxhF9gE_9cn-XyAyWV/s1600/IMG_1665.jpg" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 239px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjW6YwORVBLnuOsOTmKuqZTTE8H9oCv0Y_zQp8t-RKKkoRx9zhA9Y64Jd9zf6I-u1ZgTOr3agHZTtTWI676ZVB73nhYs24rjUMKEXZ8hVjEiOgz5245AaN_j9JkcIZxhF9gE_9cn-XyAyWV/s320/IMG_1665.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5700556736578344914" /></a><br /><div style="text-align: center;"><br /></div><div>Tusen takk Buzzador for denne muligheten! :-D</div><div><br /></div>Kvilhaugsjentahttp://www.blogger.com/profile/11525015472001714596noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-663938776007639070.post-91801109811895061292012-01-09T11:54:00.000-08:002012-02-04T03:36:17.011-08:00EN DYR SMELL<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHBUS0UORt3Tcus2PzWg9hUXAH8bwyc3vJlyWS5BJJzXSKr95s_fTkWIQdUF9MdUpFM-fPdzr49F0bFp4BR2FMYRylPOnUk35hnlbdrRAJM-5sTTqvLuE3lsu8t_KGAxWVz2c-pLjb-mnj/s1600/IMG_1749.jpg" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 239px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHBUS0UORt3Tcus2PzWg9hUXAH8bwyc3vJlyWS5BJJzXSKr95s_fTkWIQdUF9MdUpFM-fPdzr49F0bFp4BR2FMYRylPOnUk35hnlbdrRAJM-5sTTqvLuE3lsu8t_KGAxWVz2c-pLjb-mnj/s320/IMG_1749.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5705242834866203426" /></a><br /><div><br /></div>I ettermiddag kræsjet jeg bilen min... og en annen sin... :-(<div><br /></div><div>Jeg hadde kjørt av fergen mellom Svelvik og Hurum. Det snødde noe sinnsykt og det var sleipt og glatt. Jeg kjørte forsiktig oppover sammen med alle de andre bilene, og til slutt kjørte de fra meg. Samtidig som du skal ta det rolig, må du ha litt fart for å komme opp bakkene der, ellers kjører du deg fast. Tror ikke jeg kjørte mer enn 25-30 km, men det var god stigning da høyresvingen kom. Og helt hva som skjedde, har jeg ikke helt i detaljer, men jeg husker at jeg ikke fikk svingt og skled sidelengs ut i det andre kjørefeltet, hvor det kom en bil. Lysene mine foran traff den motgående bilen sine venstre lys og så ripet begge bilene langsiden mot hverandre før jeg parkere i en avkjørsel og den andre bilen stoppet i autovernet... Jeg husker at jeg tenkte, "pokker, dette går ikke bra" og "faen, dette ble dyrt"!</div><div><br /></div><div>Hele siden min ble ripet opp, sidespeilet mitt ble knust og brukket og døra på førersiden gikk ikke opp, samt at forstillingen på bilen ble helt skjev. Den andre bilen hadde knust lampe foran og sidespeil, pluss at jeg ripet opp hele siden hennes med min bil, og at hun endre i autovernet og knuste lyset der også, samt ødela støtfangeren. Heldigvis ble ingen personer skadet, men kjære tid hvor mye som kan bli ødelagt, med kun 30 km i timen fra begge parter.</div><div><br /></div><div>Jenta som kom ut var på min egen alder og veldig hyggelig, så det var jo bare å skrive skademelding og ta på seg all skyld. Jeg satte på alle lys i bilen så vi skulle klare å se skjemaet og varme i setene for at begge skulle holde varmen. Men da skjemaet var utfylt og alle i hver sin bil, startet selvfølgelig ikke bilen min, den hadde blitt tom for batteri den tiden vi stod der. Om jeg ikke var flau nok fra før, var det en samfull jente som spurte pent om de ikke kunne gi henne litt strøm før de kjørte videre med den herpa bilen sin. Heldigvis hadde én motorstarter og jeg kom raskt videre. Det ble en slitsom og langsom kjøring videre. </div><div><br /></div><div>Skal prøve å få lagt inn et bilde senere, nå vil jeg bare legge meg. Mange års bonussparing fordi man aldri har kræsjet før, gikk rett i dass i dag. Det blir dyr bilforsikring fra nå av :-(</div>Kvilhaugsjentahttp://www.blogger.com/profile/11525015472001714596noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-663938776007639070.post-65987115377882623402011-12-30T16:54:00.000-08:002011-12-31T06:04:14.251-08:00ÉN AV DE UTVALGTE<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgNyOvtGIv_LmipTU51VjW5W3AA8ty0qxl2UEEh24gTHyijOtTUV4UWUD2tyTCDCqBz6ZAqAEnN9HqTfIVfSNJlij72m603LDc6W6j8n4-WtAikl2NaQPYzMDUe9ZSojT4PxhDYlGcwP9Pi/s1600/IMG_1678.jpg" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 239px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgNyOvtGIv_LmipTU51VjW5W3AA8ty0qxl2UEEh24gTHyijOtTUV4UWUD2tyTCDCqBz6ZAqAEnN9HqTfIVfSNJlij72m603LDc6W6j8n4-WtAikl2NaQPYzMDUe9ZSojT4PxhDYlGcwP9Pi/s320/IMG_1678.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5692090886013592146" /></a><div><span class="Apple-style-span" style="border-collapse: collapse; line-height: 16px; font-family:Helvetica, Arial, sans-serif;font-size:12px;"><p style="margin-top: 0.1pt; margin-right: 0cm; margin-bottom: 0.1pt; margin-left: 0cm; padding-top: 0px; padding-right: 0px; padding-bottom: 0px; padding-left: 0px; border-top-width: 0px; border-right-width: 0px; border-bottom-width: 0px; border-left-width: 0px; border-style: initial; border-color: initial; outline-width: 0px; outline-style: initial; outline-color: initial; font-size: 12px; vertical-align: baseline; background-image: initial; background-attachment: initial; background-origin: initial; background-clip: initial; background-color: transparent; "><br /></p></span><div style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgNyOvtGIv_LmipTU51VjW5W3AA8ty0qxl2UEEh24gTHyijOtTUV4UWUD2tyTCDCqBz6ZAqAEnN9HqTfIVfSNJlij72m603LDc6W6j8n4-WtAikl2NaQPYzMDUe9ZSojT4PxhDYlGcwP9Pi/s1600/IMG_1678.jpg" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><br /></a></div><div><br /></div><div>Var så heldig å få muligheten til å få en tur med Color Magic gjennom Buzzador. Jeg registrerte meg som Buzzador. Det er frivillig og bygger på at du synes det er morsomt og spennende å prøve nye produkter og tjenester. </div><div><br /></div><div>Jeg meldte meg på tur med Color Line sin tur til Kiel, men hadde aldri forventet å bli trukket ut til denne turen. Men sannelig var jeg ikke heldig og fikk muligheten til gratis cruise fra Oslo til Kiel med inntil 2 voksne og 2 barn i perioden desember - januar. Jeg valgte å spørre lillesøsteren om hun ønsket å være med, hvilket hun gjerne ville. Vi er gode venner og har god kontakt når vi først er sammen, men mangel på tid fra begge parter, gjør at man nesten ikke får ordentlig kvalitetstid sammen. Derfor ble jeg kjempeglad da hun takket ja</div><div><br /></div><div>Gleder meg! :-)</div><span class="Apple-style-span" style="border-collapse: collapse; line-height: 16px; font-family:Helvetica, Arial, sans-serif;font-size:12px;"></span><span class="Apple-style-span" style="border-collapse: collapse; line-height: 16px; font-family:Helvetica, Arial, sans-serif;font-size:12px;"><p style="margin-top: 0.1pt; margin-right: 0cm; margin-bottom: 0.1pt; margin-left: 0cm; padding-top: 0px; padding-right: 0px; padding-bottom: 0px; padding-left: 0px; border-top-width: 0px; border-right-width: 0px; border-bottom-width: 0px; border-left-width: 0px; border-style: initial; border-color: initial; outline-width: 0px; outline-style: initial; outline-color: initial; font-size: 12px; vertical-align: baseline; background-image: initial; background-attachment: initial; background-origin: initial; background-clip: initial; background-color: transparent; "> </p></span></div>Kvilhaugsjentahttp://www.blogger.com/profile/11525015472001714596noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-663938776007639070.post-5019993338308628592011-11-27T04:13:00.000-08:002011-11-27T04:20:59.257-08:00MIN FØRSTE TIME PÅ VG2<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh5TCGfOF4gTpjjhWiz1uFh_1hYnoGf8D7aLtI8mhzN0pimKinfWq0GbwlbKVr-VDLxxd5Q1xl51-PdZVe6hRo9nFUzE4iIcqxIm6BDlyGOR9wRj442r7eMZVWjdojbfn8UIOt5Ts-yhxDK/s1600/IMG_1396.jpg" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 239px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh5TCGfOF4gTpjjhWiz1uFh_1hYnoGf8D7aLtI8mhzN0pimKinfWq0GbwlbKVr-VDLxxd5Q1xl51-PdZVe6hRo9nFUzE4iIcqxIm6BDlyGOR9wRj442r7eMZVWjdojbfn8UIOt5Ts-yhxDK/s320/IMG_1396.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5679649221407600274" /></a><br /><div style="text-align: center;"><br /></div>Jeg er nettopp ferdig med min første 3-ukers praksis i videregående skole. Min jobb var gjennom de ukene å lose elvene i havn under temaet "Komplikasjoner ved inaktivitet". Én ting har jeg i alle fall funnet ut i mitt liv som fremtidig lærer. Fy flate så mye tid jeg bruker på forberedelser, og for det andre har jeg funnet ut at jeg er elendig til å skrive og tegne på ei tavle! Det øverste bildet var mitt utgangspunkt, det nederste bildet er resultatet. Takk og lov for at elevene hadde god fantasi og innlevelsesevne, ellers kunne dette gått virkelig galt hehe. Vi kom oss i havn til slutt.<div><br /><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 239px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjyiB0a5Kbs2d84WJig2zo3NVoML24EzIkLzs7rqEEWr0Kw9pVlMEXL6m05xVSBgEwfxb5TPDweOrSjRsZHSPi8bOc5419EzCiydozwejM5qB8PxcDFpp_uwFHuwv4IL6qeNk0eJ3FsyuPA/s320/IMG_1399.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5679648842623575970" /></div>Kvilhaugsjentahttp://www.blogger.com/profile/11525015472001714596noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-663938776007639070.post-65559353531862087122011-11-21T12:23:00.000-08:002011-11-21T12:33:12.354-08:00LORD HAVE YOUR WAY IN ME<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8Kcs9zyGEnkb1S7k1RGnZPK63z0tbhr6M6L1BfLuW7mQMbXRChK90J389iWR4nxVUjB7ZvaMhiomp7PsEHjroZzcNlK-6JYKkgyUM0ZMp7uwSMzdDAhUpeMW7VzzcIp5a0UQEoE_vBRpu/s1600/Skjermbilde+2011-11-21+kl.+21.22.59.png" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 197px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8Kcs9zyGEnkb1S7k1RGnZPK63z0tbhr6M6L1BfLuW7mQMbXRChK90J389iWR4nxVUjB7ZvaMhiomp7PsEHjroZzcNlK-6JYKkgyUM0ZMp7uwSMzdDAhUpeMW7VzzcIp5a0UQEoE_vBRpu/s320/Skjermbilde+2011-11-21+kl.+21.22.59.png" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5677549838668960770" /></a><br /><div><br /></div>Jeg fikk en mail fra ei venninne som sa at hun hadde funnet bildet "mitt" i en sang. Det var morsomt, og litt rart. Jeg har jobbet med det bildet og prøvde flere varianter med fasong og farger, og så er det plutselig midt i en Youtube-video fra Hillsong. Akkurat når bildet mitt kommer opp, står det i teksten "Lord have Your way in me". Og det er jo akkurat det jeg ønsker, og derfor jeg (altfor sjeldent) bøyer mine knær og ønsker at Hans vilje skal skje. <div><br /></div><div>Hm, dette satte igang noen tanker, positivt vil jeg påstå. Når var sist gang jeg bøyde mine knær og rettet fokuset oppover. Jeg retter det ofte oppover, men det er nnoen ganger vanskelig å bøye knærne og overgi seg til Ham som jeg vet ønsker meg det beste og kun det beste, for det koster. Jeg må legge min lyst og vilje til side og være villig til å høre på at Han har en annen plan eller vei enn den jeg selv ser eller synes er best. Men fy flate hvor godt det er når man faktisk gjør det!</div><div><br /></div><div>Hm, ja det var dagens. Skal flytte fokuset ned igjen, betale noen regninger og kanskje jeg skulle bøyd mine kne i kveld og sett hva som skjedde hehe :-)</div>Kvilhaugsjentahttp://www.blogger.com/profile/11525015472001714596noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-663938776007639070.post-28766792149988226272011-10-31T11:32:00.000-07:002011-10-31T12:10:39.874-07:00PÅ BEGGE SIDER AV KATETERET<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjpz1C557I6o_kY9x7SI3Ku8YR_9DNyHwLrVZbcA14ePk7N8-ocaquvuPwIBWIXISficdhybf1860V7cNYtJbqo5amDHY0ehmjolU68O0QxBpAm7cqZMyslB8H0Poqe70i2rtehXjSRC0Ed/s1600/HiBu.png" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 91px; height: 88px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjpz1C557I6o_kY9x7SI3Ku8YR_9DNyHwLrVZbcA14ePk7N8-ocaquvuPwIBWIXISficdhybf1860V7cNYtJbqo5amDHY0ehmjolU68O0QxBpAm7cqZMyslB8H0Poqe70i2rtehXjSRC0Ed/s320/HiBu.png" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5669731011083764274" /><span class="Apple-style-span" style="color:#000000;"><br /></span></a><div><br /></div><div>Det er en halv evighet siden jeg har skrevet her inne, og kan ikke fatte og begripe at noen fortsatt gidder å ta en titt, men TUSEN TAKK for at dere gjør det! På grunn av masse problemer med bekken og rygg etter graviditeter fikk jeg omskolering av NAV tidlig denne høsten og har begynt på et Pedagogikkstudiet, Praktisk Pedagogikk (PPU) for å jobbe som lærer. Siden jeg er en sykepleier i "bunn" trenger jeg "bare" ett år studie for å kunne jobbe som lærer, og jeg håper at ting legger seg til rette så jeg klarer å fullføre studiet og etterhvert få meg en jobb som kan gagne både meg og guttene. Stortrives med klassen min og praksisen jeg har hatt i ungdomsskolen. De rastløse, storkjefta spirevippene ble jeg skikkelig glade i og har ledd mye med dem selv om jeg i smug også har revet meg litt i håret. Fikk i alle fall masse gode tilbakemeldinger fra veilederen min, så det gleder masse og gir ny giv! Skal snart ha praksis i videregående, og er spent på hvordan det går.</div><div><br /></div><div>Det tar på med over en times pendling flere ganger i uka, og kan ikke si jeg er vant til å stå opp 05.40. Og når man i tillegg har to små som er trøtte, kan morgenen være en utfordring. Som eldstemann sa for en kort stund siden: "Etter at du begynte på skolen mamma, er jeg sliten både på morgenen, på dagen og på kvelden, ja, jeg er egentlig sliten hele tiden, jeg!". Ja, så de stakkars små må lide litt for at moren skal komme seg i mål. Kjenner at logistikken er en utfordring, men med en mamma som bytter vakter og en nabo som henter gutta én dag i uka (noen ganger i bytte mot bilen min) og en far som har de annenhver helg, har det gått til nå. Puh!</div><div><br /></div><div>Stoltheten har derimot fått seg en real knekk fordi jeg hater å spørre om hjelp, men bortsett fra det, er jeg glad for valget jeg har tatt. Tror jeg kommer til å se 10 år eldre ut og ha 5 eller 15 flere rynker i løpet av året, er konstant sliten og trøtt, og med min grusomt dårlige studieteknikk som tror at ALT stoffet er like viktig, har jeg virkelig lagt lista for året, men sånn er det... Noen som kan litt studieteknikk til en stakkar? ;-)</div><div><div><br /><div><br /></div><div><img src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijkVrJfuEEtcmjPxVrt8p0F_b2qoUdi77qPVPDWOkKfE6aNlDwAIOUOgl0WOK3WNFc_f53xAIvIxT59vyIQu8ftxZDQNYb8BOW8Kfsqhw0TemwZavfFLDol3YmvnbaCLEgKnfa049o0l_r/s320/SATS.png" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5669730139056756114" style="display: block; margin-top: 0px; margin-right: auto; margin-bottom: 10px; margin-left: auto; text-align: center; cursor: pointer; width: 175px; height: 81px; " /></div><div><br /></div><div>Da jeg først ble student bestemte jeg meg for å utnytte det for alt det var verdt, så da ble det medlemsskap på SATS. Jeg har alltid syntes at det har vært ALTFOR dyrt og ikke verdt pengene. Samtidig har jeg brukt et visst antall tusen kroner på naprapat for å i det hele tatt holde meg på bena, så i år bestemte jeg meg for å prøve. Én måned på SATS som student koster mindre en 30 minutter på benken til en naprapat. Med en del påvirkning fra naboen som bidro med en gratis prøvetime så var vi igang.. og ELSKER det! Jeg varierer mellom timer som "piloxing", "bodypump", "pilates", "spinning" og et par andre timer, samt at jeg har fått tilpasset et treningsopplegg som bygger opp den svake muskulaturen rundt hofter, bekken og korsrygg, og det er som natt og dag. Trener mellom 3-5 ganger i uka (barnepass i helgene er god motivasjon i seg selv!) og har blitt et nytt og bedre menneske. Har mye mindre vondt og tåler mer og blir gradvis sterkere selv om jeg har et godt stykke igjen også. Så, trodde aldri jeg skulle si det, men SATS, jeg tror jaggu meg dere er verdt pengene!</div></div></div><div><br /></div><div>Da var det tilbake til bøkene og "Lærerens verden", og det er ikke bare bare...</div><div><br /></div><div>Takk igjen for at dere ikke har gitt opp å følge med her!</div>Kvilhaugsjentahttp://www.blogger.com/profile/11525015472001714596noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-663938776007639070.post-57524585686563774092011-08-18T11:48:00.001-07:002011-08-20T13:36:20.026-07:00MORO MED BISMAK<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6FBuF4VWn7jtqxdCPplq4uGSB3JlR7tu8AovMGYNmHXHzJq20lLzpPSQq01TpUPmifSzke3UVSK3VNoedtjHPVkJEvo3IXWdi6QjUQ86kMbk_PsE7mm4taYMdW3iZFtUSKG9mV72Lqqiq/s1600/Burud+ulykkessted.JPG" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 239px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6FBuF4VWn7jtqxdCPplq4uGSB3JlR7tu8AovMGYNmHXHzJq20lLzpPSQq01TpUPmifSzke3UVSK3VNoedtjHPVkJEvo3IXWdi6QjUQ86kMbk_PsE7mm4taYMdW3iZFtUSKG9mV72Lqqiq/s320/Burud+ulykkessted.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5642279795075727794" /></a><div style="text-align: left;">Det har vært mange tanker etter ulykken med Per Erik Burud, hans kone Anita, og deres venner, ulykken med så enorm tragisk vending. Personlig kjente jeg ham ikke, men har blitt "kjent med ham" gjennom det andre har fortalt, og jeg står i enorm respekt overfor hvem han var som person og hva han klarte å oppnå. Min bestemor jobbet for pappaen hans i mange år, og kjente Per Erik fra han var 5 og stolt gikk rundt med sin første lagerfrakk og "skulle være til hjelp". Den mannen begynte "på gulvet" bokstavelig talt.</div><span class="Apple-style-span" style="color: rgb(0, 0, 238); -webkit-text-decorations-in-effect: underline; "><div>
<br /></div><img src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGiu18s6N9ePxsRn-c7-AArIautj8cKQYy2l9a22lfP_oq_pfX1_YYQCoA0MI5jsrkkBEHuEV9ssHMYN2acJHbhHa1xxsPCQspuYSvmYORj3QKtItu5H6mSUNmsX7oWvXw86lpnyikH8wf/s320/Burud+og+Ligo.png" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5642279283851141426" style="display: block; margin-top: 0px; margin-right: auto; margin-bottom: 10px; margin-left: auto; text-align: center; cursor: pointer; width: 320px; height: 146px; " /></span>
<br /><div><div>Jeg fikk lov til å være med på åpningen av KIWI XL i dag. Dette var drømmen hans, verdens største KIWI butikk i gamle "Ligo" sine lokaler hvor Per Erik startet fra barnsben av. Vanligvis har jeg elsket hver eneste åpning av KIWI, det er mye moro, humor, galskap og kvalitet på det som leveres både for store og små. Men i dag var det en klump i magen da jeg så butikken i all sin prakt, alt det flotte som var forberedt til denne åpningen. Ting var ikke helt som det skulle være. Det var Per Erik som skulle stått på scenen, hoppet entusiastisk rundt og glede seg over det fantastiske synet. Istedenfor ble det faren hans som klippet snoren, hvilket var utrolig gripende. Det var så spesielt å prate med så mange av menneskene der, det var så mange som hadde hatt et slags forhold til Burud, de som hadde bodd i nærheten i alle år, delt klasse med ham som små, turnet sammen med ham, jobbet for ham, faren og bestefaren, og til tider var øynene mine blanke av tårer, det var utrolig spesielt. Han var virkelig savnet!</div><div>
<br /></div><div>
<br /></div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1CrM7VPfyyz-tCJPjICkYq3QMk0g-5NG48oUnpY9fnAGLkqqg6vRTtH6kATJ5-Dm90O-pW3Ne1wMCNXooZ39f6CsamPZ4nF4uu8_izRKRUPoG1CzjFnVybpvHPmqH5_zZt5IvRTLpIfZN/s1600/Kiwi+XL.JPG" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 239px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1CrM7VPfyyz-tCJPjICkYq3QMk0g-5NG48oUnpY9fnAGLkqqg6vRTtH6kATJ5-Dm90O-pW3Ne1wMCNXooZ39f6CsamPZ4nF4uu8_izRKRUPoG1CzjFnVybpvHPmqH5_zZt5IvRTLpIfZN/s320/Kiwi+XL.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5642270063910756658" /></a><div>
<br /></div><div>I dag ble det åpnet en stor butikk, men det manglet en stor mann!</div></div>Kvilhaugsjentahttp://www.blogger.com/profile/11525015472001714596noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-663938776007639070.post-51219367801669987502011-06-16T00:37:00.000-07:002011-06-16T01:48:54.975-07:00PÅ VENT<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVqMYNdHWp-jx3Hi8JjNI_hLzCFagboREr-hu3IaMALuJKZBYxh7MR8l735F0tp9JodTPoZnhxxviuW3FSyLX96u3xYKcdXsInfgzdzLhbGhBOYUTdFk_4UNemNMOH7ta13mzHbKTSZ2RT/s1600/IMG_0738.jpg" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 239px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVqMYNdHWp-jx3Hi8JjNI_hLzCFagboREr-hu3IaMALuJKZBYxh7MR8l735F0tp9JodTPoZnhxxviuW3FSyLX96u3xYKcdXsInfgzdzLhbGhBOYUTdFk_4UNemNMOH7ta13mzHbKTSZ2RT/s320/IMG_0738.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5618724506647910562" /></a><div>Det er lenge siden jeg har blogget nå. Det har vært mange prosesser i livet, noen fine som viser framgang, andre som suger og som har gitt meg noen tårer. Man kjenner at noen av sårene med skurv fra fortiden av og til sprekker opp og begynner å blø dersom de blir plukket borti, og det er ufattelig irriterende og fortvilende til tider. Men alt man er klar over, kan man gjøre noe med, så jeg har blitt bevisst på en del ting som jeg ønsker å ta tak i. </div><div><br /></div><div>Så en tv-serie om personer som venter på organer for å kunne overleve/få et bedre liv, tror det het "med livet på vent". Det er langt ifra så drastisk for meg, men føler likevel at livet mitt er på vent. Hva som skjer til høsten står ikke og faller på meg lenger, det er andre som skal ta bestemmelser over hodet mitt, og jeg, såvidt jeg vet, har ingen innflytelse på de avgjørelsene. Jeg har søkt på studier fra høsten av, vurderer å studere praktisk pedagogikk. Ryggen er ikke særlig god til tider, og må begynne å tenke alternativt. Ett års heltidsstudie med pedagogikk, og med min utdannelse som sykepleier har jeg kanskje en mulighet til å undervise i helse- og sosial- fag. Svaret på skolen får jeg ikke før i midten av juli. For å klare studiet økonomisk hadde det vært en stor fordel å kunne få dette dekket av NAV, via arbeidsavklaringspenger. For å få dette, trenger jeg at legen skriver en attest, og for at hun skal skrive den, trengs svar på MR'en jeg tok for en stund siden. Så her sitter jeg, aner ikke svaret på MR'en, legeattesten er skrevet og sendt til NAV uten at jeg vet hva det står og det er jo en behandlingstid på 2-3 måneder så trolig må jeg ta en avgjørelse angående skole uten å vite hva NAV bestemmer seg for. Mye står og faller på min inntekt, jeg er jo den eneste som tjener penger, så jeg kjenner at juli blir en spennende måned hvor jeg trolig får en pekepinn på hva som venter meg. Prøver å senke skuldrene og slappe av, noen ganger klarer jeg det, andre ganger kjenner jeg at hvilepulsen kunne vært lavere.</div><div><br /></div><div>Innimellom, i en periode hvor jeg føler at jeg "suser hjemme og snylter på staten" og ikke er så mye til nytte, gjør jeg andre ting for å holde selvfølelsen oppe og tenke at "joda, du er flink du, selv om du er litt invalid i ryggen til tider". Så da satte jeg igang med å få bakgården ferdig. Steinen lå der fra i fjor, sandkasse snekret jeg også i fjor, så da var det bare å få resten til å se vettugt ut. Jeg valgte å spikre en platting og må vel innrømme at jeg er særdeles fornøyd med tanke på at jeg i utgangspunktet er en skikkelig amatør. Jeg var mer eller mindre sengeliggende i 2 dager etterpå også med en del smerter, men det var verdt det! Når jeg først kjenner at jeg er bedre i ryggen, blir jeg så glad, så blir jeg altfor ivrig, og blir liggende igjen. Jada, jeg lærer vel snart... Men takk til alle som har tatt en kopp kaffe med meg, tegnet på servitter, demonstrert med penner og blyanter og forklart hvordan jeg skal gjøre det med bakgården, og takket være dem fikk jeg det også til. Gode venner er noe av det beste som finnes!!! Så det er viktig å nyte livet selv om man er litt usikker på hva som venter der fremme. Livet er jo en reise, så viktig å stoppe opp og nyte litt innimellom også, selv om man føler at man er litt på vent.</div>Kvilhaugsjentahttp://www.blogger.com/profile/11525015472001714596noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-663938776007639070.post-69300782062952674792011-04-12T11:44:00.000-07:002011-04-18T13:26:58.345-07:00MISUNDERSTOOD<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGfgbl7IJw-5kN8sLPF13deDhYKS1pBH2RPwNS68Y6I8ApWfu_TV7K8sT3sfrB74Cpoy4qtEdegKPHId5F7aXju4Y_owIEtTKJq0SFXWM8PEiPVQeGUH7gSi3-LRt47MTH46cbQvKJhQ1t/s1600/Don%2527t+Miss+The+Train.jpg" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><span class="Apple-style-span" style="font-size: small;"><br /></span></a><div><span class="Apple-style-span" style=" color: rgb(204, 204, 204); font-style: italic; font-weight: bold; line-height: 22px; font-family:Georgia, Times, serif;"><span class="Apple-style-span" style="font-family:verdana, arial, helvetica;"><div style="text-align: left; "><span class="Apple-style-span" style="color: rgb(0, 0, 0); font-style: normal; font-weight: normal; line-height: normal; font-family:Georgia, serif;"><span class="Apple-style-span" style="font-family:verdana, arial, helvetica;"><div style="text-align: left; "><span class="Apple-style-span" style="font-family:Georgia, serif;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: small;"><iframe width="425" height="344" src="http://www.youtube.com/embed/u_iSIv26S_o?fs=1" frameborder="0" allowfullscreen=""></iframe></span></span></div></span></span></div></span></span></div><div><span class="Apple-style-span" style="font-size: small;"><br /></span></div><div><span class="Apple-style-span" style=" ;font-size:-webkit-xxx-large;"><span class="Apple-style-span" style="font-family:verdana, arial, helvetica;font-size:11px;"><div style="text-align: left; "><span class="Apple-style-span" style="font-size: small;">Jeg har ikke før skrevet et innlegg om hvor teit jeg er, før jeg faktisk får en rett i tryne, det er jo nesten så jeg må le... Mine sår, mine arr, min frykt for å bomme og holde noen på en armlengdes avstand fordi du er redd og usikker, gjør at du, kanskje, mistet noe potensielt veldig bra... Da jeg ble alene lovet jeg meg selv å jobbe meg igjennom ting, ikke la det negative jeg har opplevd ødelegge noe bra for framtiden, og så er det kanskje nettopp det jeg har gjort... I kveld har jeg grått mine tårer, kjent at jeg nok misforstår og har blitt misforstått, kanskje ikke forstår når et menneske av det andre kjønn bryr seg ordentlig om meg, jeg er ikke vant til den slags og kjører kompis-rollen som alltid, for den rollen er jeg en ekspert på, den rollen mestrer jeg mer eller mindre perfekt. Den rollen har vært en del av meg mesteparten av mitt liv, og det er vanskelig å bryte den vanen, den (onde) sirkelen, det tankemønsteret. Og i dag fikk jeg høre at jeg har såret, vært avvisende, og nok litt skarp, sannsynligvis stemmer det... Forsvarsmekanismer kalles det, uten at det skal være min unnskyldning av den grunn.</span></div><div style="text-align: left; "><span class="Apple-style-span" style="font-size: small;"><br /></span></div><div style="text-align: left; "><span class="Apple-style-span" style="font-size: small;">Men hvem vet, kanskje det ikke ville vart, kanskje ville ting blitt for utfordrende, sjansen er veldig stor for det. Vi var tidlig enige om ulikheten, for én ting var vi enige om, dette var to vidt forskjellige verdener som møttes. Men i skrivende stund får jeg nok ikke vite hvordan det ville fungert, det kan virke som om det toget har gått. Jeg vet at min intensjon aldri har vært annet enn å være god, snill, raus, romslig, tjene og ikke minst, være ærlig og fair, og jeg vet at jeg har vært det. Samtidig har jeg vært så på vakt; for å gjøre feil, for å bli såret, for å være godtroende og for å være dum. Nå er jeg nok bare redd, redd for at mine sår har fulgt meg mer enn jeg har vært klar over, og det irriterer meg grenseløst. Jeg har nok litt igjen å jobbe med.</span></div><div style="text-align: left; "><span class="Apple-style-span" style="font-size: small;"><br /></span></div><div style="text-align: left; "><span class="Apple-style-span" style="font-size: small;">Nå er jeg redd og lei, først og fremst fordi at jeg trodde jeg hadde jobbet meg igjennom det meste, at jeg på mange måter kunne starte med blanke ark. Men jeg må nok innrømme at jeg også føler meg rimelig misforstått, vær så snill, ikke misforstå...</span></div></span></span></div>Kvilhaugsjentahttp://www.blogger.com/profile/11525015472001714596noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-663938776007639070.post-14227968344290011592011-04-11T12:06:00.000-07:002011-04-11T17:26:02.644-07:00DET SKAL IKKE VÆRE LETT...<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhmJj7tf1jsrtxN2uxKDwvaZleMDfvv7D-aYcW5UhneKRp0of4GSynh2bF4WUR0xCkSN93ULyBZmqFqDlTDCnL_TqpjB_X-hrf079Zqd1SM9BcwtgvRH20HQAQlOLp25JOlUipyysbkMiEo/s1600/Nemi.gif" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 104px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhmJj7tf1jsrtxN2uxKDwvaZleMDfvv7D-aYcW5UhneKRp0of4GSynh2bF4WUR0xCkSN93ULyBZmqFqDlTDCnL_TqpjB_X-hrf079Zqd1SM9BcwtgvRH20HQAQlOLp25JOlUipyysbkMiEo/s320/Nemi.gif" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5594486768174518850" /></a><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5z9mefvHFN_Js9vwtPqQfB4kIsHWeLcUT1hA4yNw3lGFFNp4P-wQEoI5auLNRgORSY1kdV0uKPEpNvTcGsJKU6vx0B91CGKfjFrHQsPWSqZOrza0gtH1R9V4aA9Z4AA1yRCEBAs8KBJ0-/s1600/Nemi.gif" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><br /></a><div>Ja, hva skal man si hehe, bildet taler mye for seg selv! Som alenemor merker man jo at en og annen av og til kan vise interesse, og jeg kjenner jeg blir ganske stressa av det. Er ikke så god på sånne ting. Får gjerne piggene ut fort, og alle forsvarsmekanismer er intakt, redd for å bli såret igjen. Jeg har begått én blemme og bommet totalt som kostet meg mye, og er veldig redd for å gjøre samme feilen atter en gang. Samtidig er det jo sånn at den som intet våger, intet vinner... Måtte uansett le da jeg fikk denne tegneseriespalten av ei venninne, for jeg kjente meg så veldig igjen! Analyserer fram og tilbake, tenker mye, prøver å finne ut av det ene og det andre. Ikke rart man blir tullete :-)</div><div><br /></div><div><div>Nei, det skal ikke være lett... ;-)</div></div>Kvilhaugsjentahttp://www.blogger.com/profile/11525015472001714596noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-663938776007639070.post-72341943543812311072011-02-10T11:46:00.000-08:002011-02-10T12:54:35.889-08:00"DET LYSER GRØNT..."<iframe width="425" height="344" src="http://www.youtube.com/embed/o1QeUbEw7vo?fs=1" frameborder="0" allowfullscreen=""></iframe><div>Jeg fikk det store privilegiumet å få være med å åpne Kiwi-butikk nr. 500 i Volda. Jeg var litt i tvil om det var lurt av meg å bli med, samtidig var jeg drit lei etter 3 uker i vannrett på sofaen. Jeg er ikke skapt for å bare ligge og være unyttig. Etter litt fram og tilbake, tok jeg sjansen på å bli med. Klokken 03.30, torsdag morgen den 3. februar ble jeg plukket opp og dyttet inn i en lastebil. Fikk breie meg over to seter og lå mer eller mindre hele veien opp, og koste meg glugg ihjel, snakketøyet mitt har det nemlig aldri vært noe i veien med hehe. Jeg var glad for noen stopp oppover hvor jeg fikk beveget på skrotten, men turen gikk overraskende bra. Vel framme var det storm og med rigging av telt og scene, var det en utfordring mildt sagt hvor teltene måtte tjores fast og spikres ned i bakken og likevel lettet dem! Det var ingen utfordring for meg vel og merke, jeg ble sendt i seng da de mente jeg var grå i trynet og grønn under øya... Det ble store protester fra min side... men da jeg først lå i sengen, kjente jeg at det var nok lurt...</div><div><div><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 239px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhG9BPcSNUf-eYsSrZ03CDTZqOCNdD0hE4sW7CvgId-6l4HGyf3D7tSyeG_XCEl70CYQlv-uvbQZEMOJ8h-cZid1QMJUPqctmIr8sbGBfjj6cBYHVeW5obt-6UF27zKPyrbCTPStyzF0Q3S/s320/Freia-sykkel.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5572157637180329778" /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div>På åpningen var det en full handlekurv med varer. Den som kom nærmest beløpet, fikk alt som var i vogna. Totalsummen var på 1852 kroner, jeg hadde tippet 1753, så det ble bom, selv om jeg synes det var ganske bra tippet. Det ble også gitt bort en sykkel til kunde nummer 500 som kom inn i butikken. Jeg siklet lenge på den sykkelen, synes den er sååååå fin, men nei, det ble ikke noe sykkel på meg :-(</div><div><br /></div><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 239px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifkc_MV6au-Uito800c_dFheY2LO9PxUwfdLlBPha9MnarqV586BT8Mb4wycKymhbaHyyq-BWOwj8BrgCaGK6gTEDQPwrou6NxhG3tjeIw8qBOvOxVte4yIS1OisvmifPok2YGTrlozJuK/s320/Kiwi+-butikk+500+kake.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5572154672308025010" /><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div>Det ble tre døgn med ekstremt lite søvn og enormt mye moro. Deilig å være sammen med folk som har humøret og humoren hele tiden. Vi hadde sikkert 40 grunner til å bli småsure under opplegget fordi vi til tider var trøtte og slitne, men det var ikke snakk om noe som helt surmuling. Humøret var på topp hele tiden! Underholdning av ulike artister, ansiktmaling, utdeling av Gilde-pølser, Bama-produkter, Grandiosa-pizzaer og ikke minst marsinpankake, nam, nam var en del av opplegget! Jeg fikk gjøre noen lette jobber som å kopiere, ta bilder, filme, og ellers være litt "løpegutt" (i haltefart) og var kjempehappy for å kunne duge til noe. </div><div><br /></div><div>Men til slutt Kiwi: Grattis med en flott åpning av butikk 500 og lykke til videre! Digger dere! :-D selv om jeg til tider blir litt smågal når jeg har "Kiwi-sangen" på hjernen. Den dukker nemlig opp hver gang jeg ser en Kiwi-butikk for tiden: "Det lyser grønt idet vi drar forbi...".</div></div>Kvilhaugsjentahttp://www.blogger.com/profile/11525015472001714596noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-663938776007639070.post-91320251393873731282011-01-29T01:28:00.000-08:002011-01-29T01:54:28.539-08:00IN PAIN!<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFkjuViT8TEYqm-UclJrP_thY6ILrvltHR12IS4n3TsRsVfjfk7bvBqL1pXNCKizBurEa2Bf9I_fz8K-RYyhNUGwcittCBIlOeGIUT7dCR3_dgrp1PNQey7AfoTXjYPa6gwJ9BhNXnCvxF/s1600/Anita+har+vondt%2521.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 240px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFkjuViT8TEYqm-UclJrP_thY6ILrvltHR12IS4n3TsRsVfjfk7bvBqL1pXNCKizBurEa2Bf9I_fz8K-RYyhNUGwcittCBIlOeGIUT7dCR3_dgrp1PNQey7AfoTXjYPa6gwJ9BhNXnCvxF/s320/Anita+har+vondt%2521.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5567537742913066290" /></a><div><br /></div><div>Fy og farao så vondt, jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg...</div><div><br /></div><div>Under min graviditet med 2.mann, hadde jeg mye problemer med bekkenet, og krabbet og gikk på krykker de to siste månendene. Men etter fødselen ble alt egentlig nesten helt bra, føltes det som. De to siste årene har jeg slitt så smått litt til og fra, men egentlig ikke så mye å snakke om, det har rettet seg opp igjen etter kort tid.</div><div><br /></div><div>Noen dager før jul begynte jeg å få vondt igjen, og det dro seg på mer og mer. Som det stabeistet jeg er, prøver jeg å ikke la meg merke med det og kjørte hele julen med bekkenbelte og sammenbitte tenner. For et par uker siden klarte jeg ikke mer. Det strålet ut i benet og opp i ryggen og jeg forstod at nå ligger isjasnerven uten tvil i ordentlig klem. Legen visste ikke helt hva han skulle si... han sykemeldte meg en måned og ikke noe mer skjedde, tror egentlig ikke han tok meg helt på alvor. Så da måtte jeg ta skjeen i egen hånd og oppsøkte en naprapat etter ei venninnes anbefalning. Hun hadde vært hos ham med meget gode resultater. </div><div><br /></div><div>Jeg var der på en utredningstime, hvor det da ble påvist, en muskelknute som trykket på isjasnerven, låsninger i bekkenet og prolaps. Behandling: Ikke bøy deg, ikke bær tungt, unngå trapper og oppoverbakker, og gå to turer daglig på maks 15 min. Da jeg kom hjem, gråt jeg, ikke først og fremst på grunn av smerten, den skal jeg alltids takle, jeg har høy smerteterskel, men hvordan i heite huleste skal jeg klare å gjennomføre dette med to små alene? Jeg har jo ikke sjans i havet til å bli bra!</div><div><br /></div><div>Den neste uka gikk på halv tolv. Man prøver å gjøre som man får beskjed om, men når utedressen og støvlene skal på, så må de på, og da tar jeg de på, hva ellers skal jeg gjøre? Da vaskemaskinen ble ødelagt og helte enormt mange liter vann utover hele badegulvet og jeg måtte tørke det opp etterpå, ja, så må jeg jo gjøre det, kan jo ikke ha 3 mm vann utover hele gulvet. Og da smalt det...</div><div><br /></div><div>Tilbake til naprapat med konstante heksestøt, tårene rant og det var helt sinnsykt vondt. Den ene ryggvirvelen min har visst sprukket opp nå. Behandling: Ikke våg å bøy deg! Ligg, ligg og gå et par turer og LIGG!!!</div><div><br /></div><div>Så her ligger jeg. Pappaen har vært snill og tatt guttene denne helgen bare for at jeg skal få ligge. Blir jeg ikke bedre til mandagen blir det MR på meg. Har blitt forespeiltet at dette fort kan ta 6-8 uker! Det er jo en evighet, jeg har ikke tid. Jeg har en helg på meg for pokker!!!</div><div><br /></div><div>I sånne situasjoner, selv om jeg har snille venner og naboer, pappaen til gutta som strekker seg litt lenger for å hjelpe meg og en flott familie ikke langt unna (som ligger rett ut i influensa), så føler man seg likevel veldig, veldig alene...</div>Kvilhaugsjentahttp://www.blogger.com/profile/11525015472001714596noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-663938776007639070.post-4968585816154603192011-01-21T14:46:00.000-08:002011-01-29T01:28:04.891-08:00FØRSTE SKITUR EVER!<div><br /></div><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEikBiQQ68P5uGYlHtEvLyyLRzjrJOu82p0cJ5dyjRG5FNiFm82UguT-kLOer1KXd98JYfdHVa1HXtEtGzNNZEVuL3vfGNRnS3ys9eu1_G7Nfwo2LqUmoBFbDIsN3vD2rKvnspu54wBRaNqd/s1600/IMG_0134.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 239px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEikBiQQ68P5uGYlHtEvLyyLRzjrJOu82p0cJ5dyjRG5FNiFm82UguT-kLOer1KXd98JYfdHVa1HXtEtGzNNZEVuL3vfGNRnS3ys9eu1_G7Nfwo2LqUmoBFbDIsN3vD2rKvnspu54wBRaNqd/s320/IMG_0134.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5567532439382879842" /></a><div><div style="text-align: center;"><span class="Apple-style-span" style="color:#0000EE;"><u><br /></u></span></div><div style="text-align: left;">At nordmenn er født med ski på bena, setter jeg et stort spørsmålstegn ved, siden jeg selv har født et par barn, og ingen av dem kom ut med ferdigspente ski på seg (takk Gud for det!). Uansett, jeg hadde lovet 4-åringen for ett år siden, at den vinteren han fylte 4 år, skulle han få sitt eget langrennsutstyr, og det løftet glemte han aldri. Det var derfor stor stas da vi dro ned på Tri-sport og kjøpte splitter nytt utstyr for noen av pengene han hadde fått til jul av familien. To dager senere spente jeg på ham skien, og han skulle få gå på sin aller første tur. Og mens ei annen jente i nabolaget fant fram skiene sine, ble vi en fin liten gjeng som koste oss ute i litt for mange kuldegrader etter mammas smak.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Lillebror på 2, måtte jo også aktiviseres. Jeg fant en gammel barnestav fra gjenvinningsstasjonen på Lindum i kjelleren, så da ble han kjempefornøyd han også. "Jeg går på ski, jeg går på ski"- ropte han, mens han stabbet bortover med staven. Jeg lo høyt hehe!</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div><img style="text-align: center;float: left; margin-top: 0px; margin-right: 10px; margin-bottom: 10px; margin-left: 0px; cursor: pointer; width: 239px; height: 320px; " src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgbf1ML21IyqdmYDRfaTYOn7Gwt3OcAPbS_H239TpWBAK0HbPIr39uLUuyRgnsfCH9gziVtPUcm0a1itx1WTO1QU2KaDiThRR1DjSIrWSL8X60smo8I4byuxeMkQ2gsAjzLrEptYHfVVau/s320/IMG_0137.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5564777198820199938" />Til å være første gangen, må jeg si at han var kjempeflink og han var tålmodig og ivrig i nesten 45 minutter. Lillebror derimot som hadde oppdaget at storebroren hadde to staver, og ikke én, begynte gradvis å slå seg vrang. Da han til slutt nektet å samarbeide, havnet han på skyfelen til naboen som jeg dro etter meg. Så der ble han liggende med smokken i munn, rolig og meget fornøyd. "Man får tage hvad man haver" tenker nå jeg!".</div><div><br /></div><div>Etter én time hadde mammen fått nok av knall og fall og sneskyffel, og tenkte som så at jobben hennes som en god, sporty mor var over for i dag. Da var det godt å komme inn i et varmt hus, med to fornøyde unger. Jeg synes det kan være et ordentlig tiltak å ta med ungene ut av og til, men når man først er ute, er det virkelig verdt det. Mersmak gav det for både mor og barn, det skal sies!</div><div><br /></div></div>Kvilhaugsjentahttp://www.blogger.com/profile/11525015472001714596noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-663938776007639070.post-64998635015588815602011-01-04T05:27:00.000-08:002011-01-04T05:31:13.680-08:00"LURENISSEN"<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4A2GB0CRpZjGo-ffDPqKdplUhw6F7srrBphJ7hJ6iERjS4rlMoEun5iMLbGLL4wID7kphLEH7J5w7DFGFPIR8TD-VybPpDfQsF0Wcv0mxJxWw70bkk95bJsE9pvOXVcuvCfDz_X2i7OuB/s1600/Julenissen.gif"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 281px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4A2GB0CRpZjGo-ffDPqKdplUhw6F7srrBphJ7hJ6iERjS4rlMoEun5iMLbGLL4wID7kphLEH7J5w7DFGFPIR8TD-VybPpDfQsF0Wcv0mxJxWw70bkk95bJsE9pvOXVcuvCfDz_X2i7OuB/s320/Julenissen.gif" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5558322317576100930" /></a><br /><div><br /></div><div>På vei til farmor, på nyttårsaften, sa 4-åringen min: "Mamma, neste gang jeg treffer julenissen, da skal jeg si til ham at han må slutte å lure meg. De vottene jeg fikk av ham til jul var altfor små!".</div>Kvilhaugsjentahttp://www.blogger.com/profile/11525015472001714596noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-663938776007639070.post-54272969984176206292010-12-30T06:32:00.001-08:002010-12-30T09:36:12.911-08:00FARVEL LIZZIE<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNVGjvZhao1h0WbZcsyIOd8gSdxg0i_WfJx9_EtuG8VtYlCCzXZuEpBXlYuS-OybXFnXabE-zi7S0fN-4xtHiqhHytXSBq9aV0PNU5PZQc3mo4H-BfSt5WlLKuqld3rnIBOGfwA0WaR5fM/s1600/IMG_0050.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 215px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNVGjvZhao1h0WbZcsyIOd8gSdxg0i_WfJx9_EtuG8VtYlCCzXZuEpBXlYuS-OybXFnXabE-zi7S0fN-4xtHiqhHytXSBq9aV0PNU5PZQc3mo4H-BfSt5WlLKuqld3rnIBOGfwA0WaR5fM/s320/IMG_0050.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5556483462054297954" /></a> <span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>Født: 14.03.89 - Død: 29.12.10<div><br /><div>I går måtte min kjære pus bli avlivet, etter å ha vært en del av familien i nesten 22 år. Hun har hatt et utrolig godt liv, og det var trist da avgjørelsen ble tatt at hun skulle få sin siste sprøyte. Bildet er tatt 3 timer før dyrlegen kom.</div><div><br /></div><div>Jeg husker da jeg plukket henne ut, 8 år gammel, blant et kull på 4 kattunger. Jeg var aldri i tvil om hvem jeg ville ha. Eierne tror jeg ville ha henne lengst mulig, de sa at hun var slapp, ikke så sprek som de andre kattungene, ikke spiste så godt, bla bla, men snakk om å ta feil! </div><div><br /></div><div>Det har blitt noen turer til veterinæren oppigjennom årene, både for oppfølging av vaksiner, sterilisering, infeksjon i et kattebitt på halen, (hun fikk trippeldose bedøvelse før hun sluttet å gå til angrep på veterinæren) vonde hofter etter å ha blitt overkjørt, rift i øret, katteklo i poten, øyer som rant og måtte renses og ellers annet småtteri. Men hun har hatt et godt og smertefritt liv likevel, uten tvil.</div><div><br /></div><div>Men nå tuslet hun såvidt rundt, alt som hun tok inn, rant bare rett ut av henne, hun begynte å miste pelsen, og slet bort hår på enkelte områder på kroppen fordi hun lå så mye, og nå så man tydelig, ikke at hun hadde smerter, men nå hadde hun det ikke noe godt likvel. Det var en vond, men riktig avgjørelse, dog...</div><div><br /></div><div>I går kom dyrlegen hjem til mamma som har hatt pus videre etter jeg flyttet ut for noen år tilbake. Dyrlegen ville se på vaksinasjonskortet hennes, siden det var fra den gamle ordningen. Han ble både glad og overrasket da han så at det var hans underskrift øverst på kortet. Det var faktisk han som hadde tatt imot Lizzie til hennes første kontroll, 3 måneder gammel, så det hele ble litt spesielt for ham også.</div><div><br /></div><div>Denne madammen rakk å bli godt over 100 år, og jeg må si at hun holdt seg godt for alderen. </div><div><br /></div><div>Klokken 15.20 døde Lizzie, raskt og rolig, og til slutt båret ut på sin lille røde pute.</div><div><br /></div><div>I den korte tiden etter Lizzie sin død, kan jeg ikke slippe tanken, at noen ganger har dyr det mer humant enn mennesker... </div></div>Kvilhaugsjentahttp://www.blogger.com/profile/11525015472001714596noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-663938776007639070.post-42804777055743079112010-12-10T14:34:00.000-08:002010-12-10T14:41:35.594-08:00JULEBORD<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh32Jpj94t4pnI7lEErLlbmZ6ytmvr8zowetXN3_Z_OrzXMSqOwszxqBt7jreZ2TEFRa-36Hx3AzNaGBXZes4N8ZpXBgPg-UOtPfSC0qzEpw1W3r44K9hjgZu_aR9nm43cyZ7d_SyuPYKMI/s1600/Svein+Nyhus+julebord+2009.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 271px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh32Jpj94t4pnI7lEErLlbmZ6ytmvr8zowetXN3_Z_OrzXMSqOwszxqBt7jreZ2TEFRa-36Hx3AzNaGBXZes4N8ZpXBgPg-UOtPfSC0qzEpw1W3r44K9hjgZu_aR9nm43cyZ7d_SyuPYKMI/s320/Svein+Nyhus+julebord+2009.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5549187088356034962" /></a><br /><div>To kvinnelig kolleger hadde vært på julebord og ble veldig bedugget. Da de sjanglet hjemover, fant begge ut av de måtte tisse og gikk dermed inn blant buskene på en kirkegård. Den ene brukte trusa til å tørke seg med, mens den andre rev en flik av en krans fra en grav like ved. Dagen etter satt mennene deres på krakken utenfor blokka og var rimelig oppgitte. Den ene sier: "Kona kom dritings hjem i natt... uten truse!". "Det sier du", sa den andre. "Jeg prøvde å få meg en beta i natt, men da jeg fikk av trusa, lå det en våt lapp inni, hvor det stod: Takk for alt - hilsen gutta på jobben" </div><div><br /></div><div>Ha en fin julebordtid :-D</div>Kvilhaugsjentahttp://www.blogger.com/profile/11525015472001714596noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-663938776007639070.post-77655224122002650082010-11-16T04:19:00.000-08:002010-11-19T04:28:46.874-08:00BLACK OR WHITE, DOES IT MATTER?<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEidm9gdtHzTHciihYxiD9ihzkh6-2auQamrH2DwcNH-Qc0ltyysMg4B-9XrOpnbhdzdwU57alGCQdA66TMwprSeHSeG8gPSvlAco395zk_K2p-z0oU5hcLeyPZMfaYdH8VE9A2kYVQ6VR3u/s1600/DSC00577.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 245px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEidm9gdtHzTHciihYxiD9ihzkh6-2auQamrH2DwcNH-Qc0ltyysMg4B-9XrOpnbhdzdwU57alGCQdA66TMwprSeHSeG8gPSvlAco395zk_K2p-z0oU5hcLeyPZMfaYdH8VE9A2kYVQ6VR3u/s320/DSC00577.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5540122475962798034" /></a><br /><div style="text-align: left;">Vi har verdens nydeligste naboer fra Kongo. De pleier å si til meg: "På utsiden er du hvit i huden, Anita men i hjertet ditt er du en afrikaner". På mange måter tror jeg de har helt rett. Jeg elsker immøtekommenheten deres, vennligheten, den åpne døren, og holdningen der du aldri forstyrrer, og mat får du bestandig, i alle fall en kopp te og noe "attåt". De ringer sjeldent, de dukker opp på døra, men tåler et nei dersom det ikke passer. Du drar ikke til butikken hvis du mangler noe, gå til dem først, kanskje de har det? Kommer man til dem, forstyrrer man aldri, du bare risikerer og måtte røre i gryta eller tørke mens de vasker opp.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Jeg husker det første de sa til meg da jeg flyttet inn i huset mitt: "Naboer er nærmere enn din egen familie". I begynnelsen forstod jeg det ikke, tenkte at nå har de funnet en unnskyldning til å renne ned dørene mine. Men så kom forklaringen: "Vi har familien vår i Afrika, som vi er glad i, og som vi prøver å hjelpe dem så godt vi kan. Men du og din familie Anita, er 5 meter fra huset vårt. Ditt dagligliv angår oss, dersom du ønsker det. Det vi eier og har, deler vi gjerne med deg". Og sånn har det blitt og jeg elsker det! Naboer er halve huset, mener nå jeg. Når de har sett at jeg har vært sliten, har de tilbudt seg å ta barna, uten at jeg har spurt, når jeg trenger noe, går jeg inn til dem og tar det, vi deler på det vi har, og jeg føler meg så heldig og beriket! Og motsatt, selvfølgelig.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Jeg tror vi har så sinnsykt mye å lære av andre kulturer, selv om det er ett og annet jeg ikke forstår eller synes er rart, og noe er jeg er dirkete uenig i. Men det er heller ikke noe problem. Noen ganger kan man være enig om at man er uenige, det går kjempegreit! Nevertheless, man kan leve sammen side by side som venner, som equal, for når alt kommer til alt: På utsiden har vi kanskje ulik farge, men på innsiden har vi alle rødt blod i årene!</div><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1-3nhz_MIjP6bTXCZOwwCtG-qx4GKPYI7t6JNf5wCUg7pwDDs2jlLkWa_77gu6mewhwQ3tDT7XjlPX2QlJ5gSfQ5EuYWdwtaA1R7n5cb9BtTCk4I547-kCB_F5LU6fUxqj1hB3vqryhQU/s1600/DSC00577.JPG"></a><div style="text-align: center;"><br /></div><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjevHkicCrv9nBg5Tn8UXJMsyFwAn6EBs6rvZe5LdkU_F7oUFStGG127qS4Ats-qcvSIZPH7FuARjP28vsfb5j64e1Xgmx5Y4MW3kn5kEtI4i-rhFu-aysgpTzt3mKF_O8e94IttVNg6e08/s1600/DSC00577.JPG"></a><br /><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div>Kvilhaugsjentahttp://www.blogger.com/profile/11525015472001714596noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-663938776007639070.post-15637027673114086142010-10-21T17:30:00.000-07:002010-10-21T18:38:28.025-07:00DORA, THE EXPLORER<div style="text-align:center;margin:0px auto 10px;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1bgrmlBKmdjY_nPatXZc0aUECFXPTG875GxUbV8hSwM8HpVH19D9EpSRjMwi7VMXJWS43PDUCu_B02GlZkju1tWvWSu5z7wGUYtNixNT_E9GTafbnVUpNv0CDvR7-aJYi6bNDehCFjCJD/s1600/DSC00548.JPG"><img src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1bgrmlBKmdjY_nPatXZc0aUECFXPTG875GxUbV8hSwM8HpVH19D9EpSRjMwi7VMXJWS43PDUCu_B02GlZkju1tWvWSu5z7wGUYtNixNT_E9GTafbnVUpNv0CDvR7-aJYi6bNDehCFjCJD/s320/DSC00548.JPG" border="0" alt="" /></a> </div><div style="clear:both; text-align:CENTER"><a href="http://picasa.google.com/blogger/" target="ext"><img src="http://photos1.blogger.com/pbp.gif" alt="Posted by Picasa" style="border: 0px none ; padding: 0px; background: transparent none repeat scroll 0% 50%; -moz-background-clip: initial; -moz-background-origin: initial; -moz-background-inline-policy: initial;" align="middle" border="0" /></a></div><div style="clear:both; text-align:CENTER"><br /></div><div style="text-align: left;clear: both; ">Jeg har gått noen runder med meg selv om hva jeg mener om barn og pc. I grunnen har jeg tenkt at mine fine små gutter skal holdes unna en computer så lenge som mulig. Jeg vil ikke ha to barn som sitter klistret til en skjerm mange timer om dagen.</div><div style="text-align: left;clear: both; "><br /></div><div style="text-align: left;clear: both; ">Da naboen flyttet for et par måneder siden, arvet vi en "Dora"-pc som de hadde kjøpt i England. Det ble selvfølgelig kjempestas i heimen da eldstemann fikk sin egen bærbare pc, selv om guttungen enda ikke har fylt 4... Noen restriksjoner måtte selvfølgelig innføres, ellers hadde han nok sittet hvert eneste ledige minutt (unntatt når Dora går på barnetv...). </div><div style="text-align: left;clear: both; "><br /></div><div style="text-align: left;clear: both; ">Det er noen spill og unødvendige funksjoner og ikke alt forstod han på egenhånd siden forklaringene var på engelsk. Men etterhvert som jeg har sittet sammen med gutten på kveldene når minstemannen har lagt seg, må jeg si at den pc'en har lært guttungen mye. Han ble god til å telle og har lært seg hvordan tallene fra 0 til 9 ser ut. Han har lært seg alfabetet og kan bokstavene når de kommer i alfabetisk rekkefølge. Nå jobber han med å finne ut hvordan hver enkelt bokstav ser ut i ukronologisk rekkefølge. Så alt i alt må jeg si at jeg har blitt mer og mer glad i "Dora" og sett nytten av "henne".</div><div style="text-align: left;clear: both; "><br /></div><div style="text-align: left;clear: both; ">Jeg hørte på radioen for kort siden hvor en professor påstod at barnetv til tider var mer nyttig enn å lese en bok for ungen din. Jeg forstå tanken, selv om jeg nok synes den er satt litt på spissen... Men eldstemann har for alvor blitt en explorer på bokstaver og tall etter at "Dora" kom i hus...</div>Kvilhaugsjentahttp://www.blogger.com/profile/11525015472001714596noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-663938776007639070.post-26321064088422987752010-09-07T12:18:00.000-07:002010-09-21T13:08:42.892-07:00TO FLOURISH IN LIFE<div style="text-align:center;margin:0px auto 10px;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNDM6iXIT_o7jVXPuhxc54y6QXSNV00KNODItiw3RQPrxjzGt2-LAj_C0JHUFKDbU59Ocd-Em6cXZhqhbi9iKXmA-vjn-_UTeVPnsHk25PwjOBcpYthgpLRYhpNZI_BQYBDy8uPQa1q8Eu/s1600/DSC00563.JPG"><img src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNDM6iXIT_o7jVXPuhxc54y6QXSNV00KNODItiw3RQPrxjzGt2-LAj_C0JHUFKDbU59Ocd-Em6cXZhqhbi9iKXmA-vjn-_UTeVPnsHk25PwjOBcpYthgpLRYhpNZI_BQYBDy8uPQa1q8Eu/s320/DSC00563.JPG" border="0" alt="" /></a> </div><div style="clear:both; text-align:CENTER"><a href="http://picasa.google.com/blogger/" target="ext"><img src="http://photos1.blogger.com/pbp.gif" alt="Posted by Picasa" style="border: 0px none ; padding: 0px; background: transparent none repeat scroll 0% 50%; -moz-background-clip: initial; -moz-background-origin: initial; -moz-background-inline-policy: initial;" align="middle" border="0" /></a></div><div style="clear:both; text-align:CENTER"><br /></div><div style="text-align: left;clear: both; ">Livet går opp og ned, som mye annet. Noen dager går som en drøm, mens andre er litt mer tøffe. Jeg har jobb som fast nattevakt, men vaktene der tok fullstendig livet av meg. To netter av, to netter på, to netter av, 3 netter på, to netter av... og sånn i 4 uker. Jeg ble helt gal av og måtte snu døgnet 3.4 ganger i uka. Og imellom der, var det opp kl.07 med to småtroll, så jeg klarte ikke å hente meg inn igjen.</div><div style="text-align: left;clear: both; "><br /></div><div style="text-align: left;clear: both; ">En venn av meg spurte meg, da han så hvor sliten jeg var: "Hva er viktigst for deg? Å holde deg flytende, eller synke med seilet til tops? Hva er viktigst? Stoltheten din eller barna dine?". Det endte til slutt med sykemelding, og det gav stoltheten min en skikkelig knekk. Jeg har mye av identiteten min som "arbeids-jern" som aldri gir seg, og det å innrømme for seg selv og andre at nå er det stopp, var tøft. </div><div style="text-align: left;clear: both; "><br /></div><div style="text-align: left;clear: both; ">Men fy hvor glad jeg er for at jeg har mennesker i livet mitt som prater til meg, selv om jeg ikke alltid liker det de sier. Jeg har vært hjemme noen uker nå, og skal nok snart i jobb igjen, men jeg har blitt et helt annet menneske. Den mammaen jeg alltid har drømt om å være, men som jeg ikke føler jeg har klart å opprettholde etter at jeg ble alene med gutta, er nå tilstede. Jeg har overskudd til dem, tålmodighet med dem, og er mer aktiv og finner på masse ting med dem. Det er en helt fantastik følelse, og i tillegg har jeg fått gjort en del på huset også, og fått unna en del andre ting som har hengt over meg som en stor byrde i tillegg til alt annet. Jeg er i forhandling angående turnusen min også, og det ser ut som den blir til det absolutt bedre, mer sammenhengende jobbing og mer sammenhengende fri.</div><div style="text-align: left;clear: both; "><br /></div><div style="text-align: left;clear: both; ">I kirken min, har pastoren der prekt en del om det å blomstre til alle tider. Ofte kan man føle at man har gode tider og helt "døde" tider hvor alt stagnerer. Mer og mer har jeg begynt å forstå, gradvis, at med en Gud på innsiden, Én som har overskudd når jeg er sliten, Én som har visdom når jeg er i villrede, Én som har tro på meg når jeg har gitt opp selv... Om jeg bare kunne forstå hva som ligger på innsiden noen ganger, sånn at jeg kunne hente det jeg trengte hos Ham, og ikke slite meg ihjel selv, så kanskje ting hadde gått lettere. På skolen min lærte jeg en gang at en død hjelper er en dårlig hjelper. Og hva er man vel tjent med å ligge i grøfta, for å kunne bevise at "man i alle fall prøvde"...</div><div style="text-align: left;clear: both; "><br /></div><div style="text-align: left;clear: both; ">Tross en utfordrende tid, må jeg si at den på mange måter også har vært berikende. Jeg merker at selv om ting ikke alltid går på skinner, har man en motor på innsiden som driver en når man er litt skrantete i egen kraft. Jeg føler at i disse ukene med sykemelding, ydmykelse og det å være utslitt, har jeg likevel fått oppleve å blomstre, finne overskudd. Jeg gleder meg mer og mer over livet og barna, og setter større pris på det jeg har og klare å drømme positivt om framtiden. Her er et lite utdrag fra Salme 92. (vers 12-15). Syntes den passet til bildet av blomsten på kinnet mitt. Jeg var med på å åpne en butikk, og da syntes ansiktsmaleren der at jeg skulle ha en prestekrage på kinnet. I tillegg har jeg fylt mine 30 og begynner å bli ei gammal røy, så da hadde bibelverset en oppmuntring til meg der også :-D</div><div style="text-align: left;clear: both; "><br /></div><div style="text-align: left;clear: both; ">"The righteous shall flourish like a palm tree, He shall grow like a cedar in Lebanon. Those who are planted in the house of the Lord, shall flourish in the courts of our God. They shall still bear fruit in old age; they shall be fresh and flourishing. To declare that the Lord is upright; He is mye rock, and there is no unrighteousness in Him".</div><div style="text-align: left;clear: both; "><br /></div><div style="text-align: left;clear: both; ">Jepp, that's all for now.</div><div style="text-align: left;clear: both; "><span class="Apple-style-span" style=" ;font-family:'Charis SIL', charis, Verdana, Arial, Helvetica, sans-serif;"><sup class="versenum" id="en-NKJV-15424" style="font-size: 0.65em; line-height: normal; font-weight: bold; vertical-align: text-top; "><br /></sup></span></div><div style="text-align: left;clear: both; "><span class="Apple-style-span" style="font-family:'Charis SIL', charis, Verdana, Arial, Helvetica, sans-serif;font-size:85%;"><span class="Apple-style-span" style="font-size:10px;"><br /></span></span></div>Kvilhaugsjentahttp://www.blogger.com/profile/11525015472001714596noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-663938776007639070.post-42554059288402425112010-08-31T14:39:00.000-07:002010-08-31T14:47:27.355-07:00HVOR MYE ER KLOKKA TIL KIWI?<div style="text-align:center;margin:0px auto 10px;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1pKUC4gKfUYVnYvhGsrNKh0IIVMWQ8SUvNjWlqfEPoadkz3YPhjMukTY4cBvIi_Pr_bINMoluAUMqpvJzKtJs0_nlIzzDmDR9cyoQBhkaCjL4xOUpHXCkkFwFEeCDtEdzXb6APYvohpuV/s1600/DSC00518.JPG"><img src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1pKUC4gKfUYVnYvhGsrNKh0IIVMWQ8SUvNjWlqfEPoadkz3YPhjMukTY4cBvIi_Pr_bINMoluAUMqpvJzKtJs0_nlIzzDmDR9cyoQBhkaCjL4xOUpHXCkkFwFEeCDtEdzXb6APYvohpuV/s320/DSC00518.JPG" border="0" alt="" /></a> </div>Noen ganger må jeg bare le av eldstemann, og kreativiteten han har. For en stund tilbake fikk vi noen bord-brikker etter åpningen av en Kiwi-butikk. I ytterkanten på brikken er hele alfabetet, og i midten er det bilde av en klokke. Hver frokost bruker vi disse bordbrikkene, og går igjennom alfabetet og jeg har av og til også prøvd å lære eldstemann klokka i korte trekk. Jeg fortalte at det var én kort viser og én lang viser, og at hvor mye klokka var, var avhengig av hvilke tall viserne pekte på.<div><br /></div><div>Én morgen ved frokosten fikk eldstemann en halv brødskrive med kaviar. Mens gutta spiste, smurte jeg på til meg selv. Plutselig hørte jeg eldstemann spørre: "Hvor mye er klokka til kiwi nå, mamma? Da hadde han spist rundt skiven, slik at det som var igjen av halvskiven med kaviar, skulle forestille en lang og en kort viser. Fem over halv tre svarte jeg og lo godt lenge etterpå :-D<br /><div style="clear:both; text-align:CENTER"><a href="http://picasa.google.com/blogger/" target="ext"><img src="http://photos1.blogger.com/pbp.gif" alt="Posted by Picasa" style="border: 0px none ; padding: 0px; background: transparent none repeat scroll 0% 50%; -moz-background-clip: initial; -moz-background-origin: initial; -moz-background-inline-policy: initial;" align="middle" border="0" /></a></div></div>Kvilhaugsjentahttp://www.blogger.com/profile/11525015472001714596noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-663938776007639070.post-84971137644121117292010-08-12T05:22:00.000-07:002010-08-12T05:55:56.860-07:00VAKRE ØRLANDET<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi7BevoD5baW434nWTYXBfQagXPlmVGqzKaWHb7weuQUUUfkeM3IQZhBumFtVsD7UixDC9JO9UswBxKfy6MPsG-Dt2eFa_FMDSvU0KvTCp5i8NCOqr-LPmLNQEOo3ZPx95BwTj5_LUAv8zI/s1600/IMG_0567.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 214px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi7BevoD5baW434nWTYXBfQagXPlmVGqzKaWHb7weuQUUUfkeM3IQZhBumFtVsD7UixDC9JO9UswBxKfy6MPsG-Dt2eFa_FMDSvU0KvTCp5i8NCOqr-LPmLNQEOo3ZPx95BwTj5_LUAv8zI/s320/IMG_0567.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5504504218186597778" /></a><div>Atter en sommer på Ørlandet med familien. Nydelig mennesker, nydelig vær og nydelig mat. Det er fast tradisjon å dra dit hver sommer og det er en høydare hvert år. Denne gangen var vi så heldige å ha været på vår side hele uka også. Det ble til og med bading på oss, og det skjer IKKE hvert år!</div><div><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBvaAtS04kKEB2LsQGxivOd0kX4sPBPR2zh8TrAWtWGENgJU6spbmp93jFRjioKkJS6C2wwsPzdaS-evezgzvSEGwhva23hPFLU2Wp_BUZvKSEFE_2EWMG5apTSEApv3nBAUTd5xMs5LtU/s1600/IMG_0758.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 214px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBvaAtS04kKEB2LsQGxivOd0kX4sPBPR2zh8TrAWtWGENgJU6spbmp93jFRjioKkJS6C2wwsPzdaS-evezgzvSEGwhva23hPFLU2Wp_BUZvKSEFE_2EWMG5apTSEApv3nBAUTd5xMs5LtU/s320/IMG_0758.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5504502974352835170" /></a><br /><div>Noen ganger har jeg tenkt at mamma og pappa fikk feil barn, jeg er på mange måter veldig ulik min familie her sørpå, men når jeg kommer til Ørlandet og til resten av slekta, kjenner at "yes, this is it", her kjenner jeg meg igjen i de andre. De har mye av den samme galskapen, humoren, "rett på sak"-praten, impulsiviteten som jeg selv har mye av, som mine (kanskje litt trauste, men fantastiske familie) ikke har like mye av her på Østlandet.</div><div><br /></div><div>Jeg var i utgangspunktet rimelig sliten da jeg dro oppover, men her nord var det mange snille mennesker og stor boltreplass til gutta, så det ble i seg selv en del avlastning for meg, tross alt. Gutta hadde det storartet, med masse plen, bading, og vi (lillesøster'n) plukket små krabber som vi hadde i en balje og gutta så på. En i familien har stor gård, og vi hadde det supert når vi var der på besøk, omgitt av frittgående høns, hester, høylandsku (som ser ut som en moskus), geiter, sauer, ender, kalkuner... you name it). Noen av dyra var med på "Farmen" i fjor sommer. Om de kom levende fra det, er jeg derimot usikker på. Kveldene bestod at brettspill, is, kaffe og baileys.Den ene kvelden dykket gutta etter krabber som vi kokte og nøyt utover kvelden mens sola fortsatt skinte.</div><div><br /></div><div>Det litt kjipe er at jeg har noen venner som jeg gjerne skulle besøkt når jeg først var i de trakter, men med to små barn i bil og 65 mil kjøring, var det letteste å kjøre om natta, for da var det nemlig non stop!</div><div><br /></div><div>Men det skal jo ikke nektes for at da man var vel hjemme igjen, mandag morgen og man kunne sende de to små og lovende i barnehagen, var ikke det helt å forakte heller, he, he.</div></div>Kvilhaugsjentahttp://www.blogger.com/profile/11525015472001714596noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-663938776007639070.post-64570955550334640432010-07-13T14:08:00.000-07:002010-08-12T05:59:45.488-07:00SANDKASSE GIKK JO GREIT Å LAGE<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg7i-u2mdmt1MW-LiOQrpuxHaFha2J9Mqr2zD-U_L_3tvo482Kc-28SiiWXyCFf54vySiLOyKvt93Q3CemeNujASWbSMWLHi5ckjEQzDpRjGwOnG_qCsPgte8KTh1mKtuUI23paTJ18TRXG/s1600/DSC00418.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 240px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg7i-u2mdmt1MW-LiOQrpuxHaFha2J9Mqr2zD-U_L_3tvo482Kc-28SiiWXyCFf54vySiLOyKvt93Q3CemeNujASWbSMWLHi5ckjEQzDpRjGwOnG_qCsPgte8KTh1mKtuUI23paTJ18TRXG/s320/DSC00418.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5493502375186827282" /></a><br /><span class="Apple-style-span" style="color:#000000;"><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjmxdZ0yEcpYwLDwt7yitF8eUaOygP031WXPYHK03D-zMDf7h2kxfxSoe1hQGFVtrfyjr9a9pNoLgSd7MLoFAwOgaO6tfkc4zq9xNfuKCNdFRWnF8qTLoQioXzfp-3bcgs2BUVSO9XZ5Q2N/s1600/DSC00421.JPG"></a></span><div></div><div><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjmxdZ0yEcpYwLDwt7yitF8eUaOygP031WXPYHK03D-zMDf7h2kxfxSoe1hQGFVtrfyjr9a9pNoLgSd7MLoFAwOgaO6tfkc4zq9xNfuKCNdFRWnF8qTLoQioXzfp-3bcgs2BUVSO9XZ5Q2N/s1600/DSC00421.JPG"><span class="Apple-style-span" style="color: rgb(0, 0, 0); -webkit-text-decorations-in-effect: none; "></span><img style="text-align: left;display: block; margin-top: 0px; margin-right: auto; margin-bottom: 10px; margin-left: auto; cursor: pointer; width: 240px; height: 320px; " src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjmxdZ0yEcpYwLDwt7yitF8eUaOygP031WXPYHK03D-zMDf7h2kxfxSoe1hQGFVtrfyjr9a9pNoLgSd7MLoFAwOgaO6tfkc4zq9xNfuKCNdFRWnF8qTLoQioXzfp-3bcgs2BUVSO9XZ5Q2N/s320/DSC00421.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5493501109243750354" /></a><br /><div>Trodde jeg hadde lagt ut dette innlegget for en ukes tid siden, men neida. Fant den pluselig i utkast-boksen. Hmmm, uansett</div><div><br /></div><div> Da har jeg snekret sandkasse for første gang i mitt liv. Da steinen i bakgården hadde dekket mer enn 1.20 x 1.20 meter, hadde jeg lovet guttene en sandkasse. Først kjøpte jeg en sandkasse til dem, til over 600 kroner. 600 kroner for noen planker satt i system!!! Jeg følte meg litt lurt egentlig, men det er jo min egen skyld også. Fant sandkassa i en brosjyre, og der var prisene uten moms, noe jeg ikke la merke til. Så jeg var forberedt på å betale 500 for ei sandkasse, selv om jeg også syntes det var dyrt. Da jeg skulle betale, stod det plutselig 530 kroner på displayet. Jeg ble så paff, at jeg bare betalte, kombinert med en mumling til meg selv: "kan ikke huske at det var så dyrt...". Vel hjemme kikket jeg på den flate pakka, målte og fant ut at jeg ikke hadde fått den type sandkasse jeg hadde bedt om, den var kortere enn det jeg skulle ha, pluss at jeg tenkte at "dette var utrolig bortkasta penger dersom jeg kunne klare å gjøre det selv". </div><div><br /></div><div>Jeg dro tilbake til butikken, og utrolig nok gikk det kjempegreit å heve kjøpet og få pengene tilbake. Etter en titt oppå garasjetaket, fant jeg ut at jeg hadde nok materiale til å klare å spikre sammen noe, bokstavelig talt. Så da guttene hadde en helg hos pappaen sin forrige helg, fikk jeg laget noe som kunne ligne en sankasse. Siden bakgården min er overbefolket med katter, ble jeg enig med meg selv om at det var tryggest å lage et lokk samtidig. Og når jeg begynte å tenke enda litt mer etter, kunne det ikke vært greit med en bunn også, sånn at ikke skifer-steinen min ikke ble misfarget av sanden som trolig vil bli liggende der i flere år. Ja, så laget jeg en bunn også. Til en amatør å være, synes jeg ikke den ble så aller verst... Gutta er i alle fall fornøyde, og da er jeg det óg.</div><div><br /></div><div>God natt folkens, dere som fremdeles gidder å lese her inne. Takk til dere!!!</div></div>Kvilhaugsjentahttp://www.blogger.com/profile/11525015472001714596noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-663938776007639070.post-49982249092056203122010-07-01T15:36:00.000-07:002010-07-02T16:22:11.678-07:00SECRET<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhPkjhTCxM4q_VSnU-59OkNRiY3YDT5dms9dS4xU50-jY90TsiQtQ0b5U3wvlFPvK8t5QhEK73xdUglHm4yGnlYqwbjnhK40_5pV8oYsjUdOrkTGz1iDEPP-2zf2dgCEesoi5uFX46DdxRV/s1600/DSC00354.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 240px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhPkjhTCxM4q_VSnU-59OkNRiY3YDT5dms9dS4xU50-jY90TsiQtQ0b5U3wvlFPvK8t5QhEK73xdUglHm4yGnlYqwbjnhK40_5pV8oYsjUdOrkTGz1iDEPP-2zf2dgCEesoi5uFX46DdxRV/s320/DSC00354.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5489070519556778994" /></a><br /><div><br /></div><div>Eldstemann hadde så lyst på en ny fugl etter at Pelle (den blå undulaten) døde, men han ville ha en Pelle som var gul og grønn. Han hadde blitt så flink til å slutte med bleie, så én dag tok jeg med meg guttene i bilen og sa til eldstemann at han skulle få en hemmelighet av meg. Jeg kjørte til en dyrebutikk og guttene fikk med seg en gul og grønn undulat hjem, noe som var skikkelig stas. Da jeg spurte hva fuglen skulle hete, sa den eldste at den skulle hete "Hemmelighet", siden han hadde vært en hemmelighet. Vi ble enige om et kompromiss, fuglen skulle hete hemmelighet på engelsk, og dermed ble var nye undulat døpt "Secret".</div><div><br /></div><div>Secret ble vi fort glad i. Han sa ikke én lyd det første døgnet og jeg lurte på om han var stum eller hadde det fælt hos oss. Men han kom seg fort. Etter en uke fløy han fram og tilbake i buret når vi passerte det. Han fikk fly fritt, og fløy selv inn i buret etter noen timer uten problemer. Ungene elsket ham, og de fikk til og med klappe litt på ham når han satt inne i buret. Stoppet du opp, kom han alltid bort til deg, klatret opp veggen i buret, stilte seg på hodet og begynte å prate med deg.</div><div><br /></div><div>Her sitter han i antenna over tv'en hvor han har oversikten. Andre ganger satt han på ledningen til kaffetrakteren ved komfyren og så på at jeg lagde mat. Jeg var alltid litt redd for at han ikke skulle forstå alvoret av stekepanna og finne på å fly oppi den, slik undulaten til ei venninna av meg gjorde... Lysekronene i taket var også helt genialt. Minstegutten min på 1 1/2 gikk rundt, pekte opp på lamper og i taket og sa pip-pip pip-pip. Hvor glad man kan bli i en sånn liten skapning...</div>Kvilhaugsjentahttp://www.blogger.com/profile/11525015472001714596noreply@blogger.com0